Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
11 august 2023 02:00
Del på Facebook

480 f.v.t: En heroisk, men håpløst undertallig gresk kampstyrke ble til sist overvunnet av perserkongen Xerxes I og hans kolossale invasjonshær under slaget ved Thermopylene. Slaget er gått inn i gresk historie som en legendarisk demonstrasjon av selvoppofrelse og heltemot – men også av svik. Ifølge tradisjonen klarte grekerne i tre dager å blokkere perserhærens framrykning ved et trangt fjellpass. Først da forræderen Efialtes viste fienden en sti som førte rundt passet og opp i ryggen på grekerne, klarte perserne å knuse motstanden. Efialtes’ navn har siden vært synonymt med «forræder» på gresk, slik Quisling er det på norsk og en rekke andre språk. Figuren dukker bl.a. opp i Hollywood-eposet «The 300 Spartans» (1962), der Kieron Moore spiller rollen som den slu forræderen.

1984: «Kjære amerikanske medborgere, jeg er glad for å kunne bekjentgjøre at jeg i dag har undertegnet et lov som vil forby Russland for all fremtid. Vi begynner bombingen om fem minutter.» Slik lød erklæringen som president Ronald Reagan leste opp under en mikrofontest i riksdekkende amerikansk radio. Presidentens noe grovkornede spøk gikk ikke ut over eteren, men på en eller annen måte må den likevel ha funnet veien ut av radiostasjonens kontrollrom. Ikke uventet falt morsomheten i dårlig jord i Sovjetunionen. Kort etter sendte det offisielle sovjetiske nyhetsbyrået TASS ut en fordømmelse av Reagans «fiendtlige angrep», og erklærte at «denne formen for oppførsel er uforenlig med det store ansvar for menneskeheten som påhviler lederne av atommakter».

1965: Opptøyer brøt ut i bydelen Watts i Los Angeles. Urolighetene begynte etter at en 21-årig, svart bilfører ble slått med batong av politiet under innbringelse for fyllekjøring. Hendelsen satte sinnene i kok i det svarte arbeiderstrøket Watts, der rundt 35.000 mennesker tok til gatene i protest. I løpet av de neste seks døgnene ble det rapportert om 34 dødsfall, mer enn 1000 personskader og 3400 arrestasjoner i tilknytning til opptøyene. I tillegg ble 600 bygninger helt eller delvis ødelagt. Raseopptøyene i Watts var de verste i Los Angeles’ historie inntil 1992, da den brutale arrestasjonen av Rodney King utløste et lignende opprør som krevde 63 liv. Watts-opptøyene i 1965 ble aktualisert på ny i mai 2020, da Minneapolis-politiets drap på afroamerikaneren George Floyd utløste rasende protester over hele USA.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse