1890: Agatha Christie ble født i Torquay. Hun romandebuterte i 1920 med detektivfortellingen «The Mysterious Affair at Styles», der hun introduserte den belgiske privatetterforskeren Hercule Poirot. I løpet av de neste 53 årene skrev Christie 66 krimromaner og 14 bind med kriminalnoveller, foruten 17 teaterstykker og seks kjærlighetsromaner (de siste utgitt under psevdonymet Mary Westmacott). Ifølge Guinness’ rekordbok er hun den mestselgende romanforfatteren gjennom alle tider, med ufattelige fire milliarder solgte eksemplarer. Arvingene hennes har regnet seg fram til at bare Bibelen og Shakespeares verker har større utbredelse på kloden enn Christies bøker. Agatha Christie satte punktum for sin siste roman i en alder av 83 år. Selvbiografien hennes ble utgitt posthumt i 1977.
1916: Tanks ble første gang brukt i krigføring under slaget ved Somme. Britiske styrker satte inn stridsvognene i et forsøk på å bryte opp den fastlåste skyttergravskrigen i Nord-Frankrike. De aller første tanksene hadde beskjeden militær effekt, men konseptet virket såpass lovende at britene besluttet å fortsette utviklingen. Franskmennene lanserte sine egne beltegående tanks i 1917. Ideen om mobile stridsvogner skal skrive seg minst så langt tilbake som til 1400-tallet, da Leonardo da Vinci laget sine arbeidstegninger til en pansret minifestning som kunne trilles på hjul. Science fiction-forfatteren H.G. Wells beskrev en tanks-lignende innretning i novellen «The Land Ironclads». Novellen ble publisert i et magasin i 1903, 13 år før de første stridsvognene rullet ut på slagmarken.
1935: Tysklands nye raselover ble vedtatt i Nürnberg. Med de såkalte Nürnberglovene ble antisemittismen i Tyskland formelt nedfelt i landets lovverk. Lovene var delt i tre bolker, hvorav to var spesielt utformet for å hjemle undertrykkelsen av den jødiske befolkningen. Blodsvernloven forbød ekteskapsinngåelse og kjønnslig omgang mellom jøder og ariere, mens Riksborgerloven i praksis var en erklæring om at jøder og andre ikke-ariere var fratatt sine borgerrettigheter. Den tredje av lovene, Riksflaggloven, slo fast at hakekorsflagget skulle være Tysklands nye riks- og nasjonalflagg. Heller ikke flagglovgivningen var uten brodd mot jødene, ettersom den forbød jøder å heise flagget eller «bære Rikets farger». Raselovene i Hitler-Tyskland ble anskueliggjort gjennom de senere så beryktede raseplansjene, som ga en detaljert oversikt over hvilke blandingsforhold mellom tysk og ikke-tysk blod som var rammet av lovverket.
(©NTB)
