I dag, mandag 11. mai, presenterte regjeringen forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Her kom regjeringens utspill om beskatning av vindkraft. Forslaget ble svært dårlig mottatt av NORWEA(vindkraftens bransjeorganisasjon). Det er godt nytt, og betyr at alle som er imot mer vindkraft kan ta forslaget som en delseier i kampen mot videre rasering av urørt natur!

Vindkraftbransjen hadde ønsket – og lobbet for – en løsning der vindkraftverkene skulle bli ilagt en naturressursskatt av den typen vannkraften har. Det er en type skatt som blir nullet ut ved at den krone for krone blir kompensert med tilsvarende reduksjon i selskapsskatten til staten. Altså ville den gitt netto null utgift for vindkraftverket, samtidig som kommunene fikk inntekter. Da kunne vindbaronene stå fram å hevde at de er for at kommunene skal få mer av den «verdiskapingen» som vindkraften gir.

Den reelle regningen ville da via skattesystemet havne tynt fordelt på absolutt alle skatteytere i landet. Deg inkludert, uansett hvor du bor! På samme måte som subsidiene vindkraftverkene har fått siden 2012, og som de som kommer i produksjon innen 31.12. skal fortsette å få fram til og med 2035. Den regningen har allerede lenge havnet direkte på din strømregning.

Det er ikke overraskende at vindkraftbransjen går inn for en slik type 0-skattelegging. Det bransjen er livredd for, er å bli ilagt grunnrenteskatt. For vannkraften er den 37 prosent. Selv et langt lavere nivå ville sette stopp for enhver videre vindkraftutbygging.

Regjeringens forslag er at den vil pålegge vindkraftverkene en lav produksjonsavgift fra 2022, uten at nivået er fastlagt. Forslaget skal nå ut på høring. En slik avgift vil bli en reell utgift for vindkraftverkene, så den kommer nok NORWEA til kjempe imot. Avgiften skal ifølge forslaget gå til staten, som så skal fordele den til vertskommunene.

Hvis en slik avgift settes tilstrekkelig lavt, vil den ikke gi noen skikkelig «brems» i appetitten på å søke nye konsesjoner. Slik sett kan vi som er imot mer vindkraft håpe på at avgiften blir så høyt at den biter skikkelig! Det vil imidlertid ha som effekt at lokale myndigheter kan bli fristet til å åpne for nye kraftverk. Så her må de som organiserer vindkraftmotstanden finne gode mottrekk. For dette er politikk. Og denne saken bør bli viktig i valgkampen!

Forslaget kan tolkes som at regjeringen tydeligvis ikke ønsker å utfordre «motvindbevegelsen» for demonstrativt. Det viser indirekte styrken i det folkeopprøret som vindkraftsaken har skapt, og bør bli en inspirasjon til videre kamp.

Den neste testen på hvordan politikerne stiller seg, kommer 25. mai. Da skal Stortinget behandle representantforslaget fra Rødt om å instruere regjeringen om å stanse Øyfjell-utbyggingen ved Mosjøen. Denne utbyggingen pågår for fullt, selv om utbyggeren ennå ikke har en godkjent MTA-plan («miljø, transport og anleggsplan»). Ifølge NVE drives arbeidet på utbyggers egen regning og risiko. 

I Øyfjell-saken har politikere fra mange partier lenge vært høye og mørke med krav om å stoppe utbyggingen. Blant annet i regjeringspartiet Venstre, som har lederen i Energi-og miljøkomiteen. Denne komiteen skal avlevere sin innstilling om Øyfjell-saken tirsdag 18. mai. Da får vi se om store ord bare er det,- store ord. Servert med håp og tro på at standpunktet i realiteten ikke skulle bli utfordret. Det blir det nå. Når saken kommer til votering i Stortinget, får vi se hvilke partier som mener alvor, og hvilke politikere som har det mest i snakketøyet!