Heldigvis har stadig flere fått øynene opp for kystkulturen – ikke minst på Nordmøre som på mange måter er et ledende senter for kystens historie i Norge. Og vi har mye å være stolte av. Heldigvis har vi også mange dyktige nordmøringer som har tatt jobben med å redde og bevare kystkulturen.
Fiskeriene har betydd mye
I sommer har jeg hatt gjelden av å besøke flere av de miljøene som jobber for kystkulturen i forbindelse med foredragene om sildeboka «Havets Sølv Kystens Gull» og boka om Gjenreisningsbyen Kristiansund. Jeg har besøkt Hestskjærets venner på Averøya som gjør en kjempejobb på Hestskjæret fyr. Jeg har også besøkt sjøbruksmuseene på Kråksundet på Tustna og i Bøfjorden. På alle disse stedene er det ildsjeler som gjør en flott og viktig innsats. Flere slike miljøer skal besøkes i løpet av høsten. Jeg ser spesielt frem til å komme til Smøla – ikke minst for å se på de flotte modellene som er laget både av Brattværet og av mange av de kjente fiskebåtene som sin tid var registrert på kommunene på Smøla. Heldigvis har vi aktive fiskere igjen i fiskerikommunen med båter som har SM i registreringsnummeret.
De bøkene jeg har tatt initiativ til beskriver også viktige sider av kystkulturen. Fiskeriene har betydd enormt for Nordmøre opp gjennom tidene.
For min del var jeg i flere år sterkt engasjert i å redde og utvikle Mellemværftet i Kristiansund – et verft som i dag ligger der som et smykke i fantastiske Vågen. Heldigvis har vi også reddet mange andre historiske bygg. Men dessverre er det ikke mange av de gamle bryggene igjen. Skal de reddes må det være ved bru. Thon-hotellet på Innlandet er et slikt eksempel.
Levende miljø er viktig
Skal man redde kystkulturen er det ikke nok å samle på ting på et museum – det må være et levende miljø rundt. Og det er dette som gjør Nordmøre til et senter. Jeg sender en takk til alle dem som står på i alle kommunene rundt om.
Geitbåten – et syn for guder
Jeg er så heldig å ha hytte ved Karihavet på Straumsneset. Nylig var jeg innom Ulset Båtbyggeri som ble bygget opp av legendariske Nils O Ulset. Nå er det sønnen Tore som har overtatt. Han er pensjonist, men han kan fortsatt kunsten å bygge båter. I vinter bygde han to flotte 17 fots geitbåter som begge er solgt.
Han fortalte om en amerikaner som i sin tid gikk i lære på båtbyggeriet. Nå har denne karen bygget opp en stor virksomhet i USA. En av oppgaven amerikaneren nå har tatt fatt på er å bygge et stort vikingeskip. Kunnskapen fikk han på båtbyggeriet ved Karihavet. Nå formildes kunnskapen videre ute i den store verden.
Dokumentasjon er viktig
På veggen til båtbyggeriet til Ulset henger en stor plakat som Øystein Ormbostad på Tustna laget i 1983. Der beskriver han hvordan geitbåten er bygget opp. Han har navn på alle deler av båten. Slik kunnskap er det selvsagt uhyre viktig å ta vare på. Men kunnskapen om å bygge slike båter er det også viktig å bevare. Heldigvis har vi miljøer på Nordmøre
Som Geitbåtens venner som bidrar til å ta vare på kunsten – både å bygge og ikke minst seile med disse flotte båtene. Geitbåten flyr på bølgene. Dette er et av verdens underverker etter mitt syn.
For noen år siden ble alt fra gammelt av sett på som utgått på dato. «Nei, ta kasta vi på sjyn eiller så breinnj vi det» var omkvedet. Takk og pris har holdningen til kystkultur endret seg.
Det er denne kulturen som har brakt oss dit vi er i dag. Selvsagt må vi hegne om den.
Nordmøringene har forstått det.
Plakat laget i 1983 som beskriver hvordan geitbåten er bygget opp. Tegning: Øystein Ormbostad
