Sentralbanksjef Ida Wolden Bache i Norges Bank fortsetter med å sette opp rentene, mens andre land nå har stoppet opp. Ja, noen land antyder at det snart blir rentenedgang. Men sentralbanken holder på sitt. Inflasjonen skal ned koste hva det koste vil. Og det koster mye både for vanlige folk, men også for mange bedrifter. I byggenæringen går det mot katastrofe.
I mandatet til Norges Bank når det gjelder rentefastsettelse, står det også at man skal ta hensyn til sysselsettingen, men det bryr bankdamen seg lite om.
Vi husker siste kollaps
På slutten av 1980-tallet kollapset byggenæringen i Norge. Bygg- og anleggbransjen hadde da utviklet seg positivt helt fra krigens dager og frem til midten av 1980-tallet. Da kom jappebølgen og alt gikk til himmels. Men næringen var ikke lenge der oppe. Med et brak gikk det rett til bunns i norsk næringsliv. Konkursbølgen kom som en tsunami. Bare i byggenæringen forsvant mer enn 100 000 arbeidsplasser.
Det tok tid å bygge opp igjen
Heldigvis snudde det på 1990-tallet. Men sammenbruddet kostet enormt. Tapene var store. På noen få år forsvant mye av den kompetansen det hadde tatt årtider å bygge opp. Nå kan det samme skje igjen.
Det er helt ufattelig at vi har politikere som ikke løfter en finger for å hindre en ny katastrofe. Regjeringspartiene har i denne sammenheng et stort ansvar. Men statsminister Støre og hans disipler synes å være mer opptatt av det som skjer ute i den store verden.
Jeg har sett fortvilelsen
Jeg har selv opplevd de dramatiske årene i byggenæringen fra 1987 og utover. Da jobbet jeg som redaktør i byggenæringen og opplevde tragediene på rekke og rad. Jeg så fortvilelsen både hos eiere, ledere og ansatte. Jeg fulgte også med når det snudde opp igjen på begynnelsen av 1990–årene. Men det tok tid å erstatte alle de fagfolkene som hadde forlatt næringen.
I en tid ble det stilt små krav til dem som ble tatt opp til ingeniørstudiet ved f eks. Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim. Man kom inn på studiet om man hadde en god søndagsskole. Jeg har skrevet flere bøker om det som skjedde. De burde noen av dagens politikere lest. Jeg var sjefredaktør i Byggeindustrien i en årrekke - og jeg stiller gjerne opp på en historietime hos politikere som vil lytte.
Noen tok tak den gangen
Men heldigvis hadde vi den gang myndigheter som forsto situasjonen. Sakte med sikkert bygde næringen seg opp igjen. Men nå lyser det blått lys. Dersom ikke dagens politikere gjør noe drastisk – og det snart - er faren for en ny kollaps overhengende.
Vi MÅ bygge flere boliger
Vi har et årlig boligbehov i Norge på ca. 30 000 boliger. I de 11 første månedene i år er det satt i gang bygging av 10 921 boliger – en nedgang på 44 prosent sammenlignet med året før. Vi må gå 40 år tilbake i tid for å ha så lite bygging. Dette vil føre til et vanvittig prispress som gjør at det nærmest blir umulig for yngre mennesker å skaffe seg en bolig.
Dette vil også føre til at tusenvis av fagfolk forsvinner fra næringen. Vi vet hva det koster å erstatte dem.
Bruk ledig kapasitet til Enøk
En annen sak er at regjeringen burde brukt denne ressursen til en storstilt satsing på energiøkonomisering i bolig og bygg. Dette vil bety mye for det grønne skiftet. Men Støre & Co synes at det er bedre å bruke milliarder kroner på prosjekter i utenlandet og til fantasifulle batterifabrikkprosjekter og annet her i landet som så langt har vært en katastrofe.
Mange tusen boliger kunne ha blitt oppgradert i forhold til det regjeingen har bevilget til fabrikkeventyret i Mo i Rana som så langt ikke har produsert et eneste batteri. Men styre og ledelse for fabrikken har fylt sine lommer.
Forstå den tiden man er i
Arbeiderpartiiets suksess etter krigen var at partiet forsto den tiden man levde i. Man utviklet landet – og folk var fornøyde. Men nå synes politikerne å ha helt andre tanker. De tenker i alle fall ikke på dem som har valgt dem.
Kostnadene har økt enormt i Norge de siste årene. Stadig flere mennesker har ikke nok inntekter til å betjene sine lån og til å betale for helt nødvendige utgifter.
Norge har en vanvittig formue takket være olje- og gassinntektene. Vi burde være det land i verden som makter å løse de fleste utfordringer vi nå har. Men politikerne synes ikke å høre på det øret – og sentralbanksjefen synes å være varig vernet.
