Etter nedgangen i oljeprisen har vi nå i lange tider fått beskjed om inntektsveksten i Norge ikke vil gå til himmels. Nylig sa statsminister Erna at det blir mindre penger å rutte med neste år. Men til tross for det fortsetter man med alle luftslottene som ble skapt da oljeprisen lå nær himmelen. Hadde vanlige folk forstått at inntekta ble halvert over natten, så ville man selvsagt måtte innrettet seg etter det. Det samme må selvsagt politikerne gjøre. Men gjør de det?

Eventyrprosjektene fortsetter

Nei, politikerne lukker øynene og fortsetter med all verdens kostbare prosjekter. Ja, selv E39-prosjektet langs kysten som er kostnadsregnet til over 1000 milliarder kroner, skal gjennomføres koste hva det koste vil. I Møre og Romsdal tviholder man på Møreaksen i stedet for også å se på Romsdalsaksen som er både langt billigere og langt bedre. Ellers minner jeg nok en gang om at Halsa-prosjektet ligger der. Dette vil bli ett av de billigste og viktigste samband i dette gigantprosjektet som E39 er. Og bygger man det først vil man høste mye lærdom som kan brukes på alle andre strekninger i E-39-prosjektene når det er økonomi til å gjennomføre dem.

Og hva gjør man i Møre og Romsdals fylkeskommune som snart er «konkurs». Man velger å bygge Nordøyvegen som vil kvele alle andre tiltak i fylkeskommunen i årtider fremover. Et annet spørsmål er hvor lenge denne fylkeskommunen vil overleve. Hva som skjer med Nordøyvegen da føler jeg ikke er nordmøringenes problem. At politikere fra Nordmøre var med på dette galematias av et vedtak, fremstår for meg som  uforståelig.  Men hestehandel har sin pris. Noen forstår aldri at dem blir lurt.

«Godkjent og vedtatt»

Når man følger debatten om sykehusprosjektet på Hjelset, er det interessant å følge debattinnleggene fra noen innbitte sykehus-forkjempere i Molde. De roper angstbitersk ut i natten – «Godkjent og vedtatt»!!!. Så følger en tirade av argumenter at det egentlig var kristiansunderne og nordmøringene som ville ha dette fellessykehuset.  Alle vet jo at dette var det slett ikke enighet om på Nordmøre, bortsett fra i en liten politisk leir som følte seg presset etter et langvarig mareritt i sykehussaken. De så på dette med et fellessykehus som en siste utvei for å redde et sykehus på Nordmøre. Du verden hvor feil de tok. Men skribentene i Molde fortsetter og fortsetter med det samme manus, med de samme argumenter. De gir seg aldri for vedtatt er vedtatt. Dermed basta!

Det er noe som heter «hakk i plata». Det vil man oppleve når man følger sykehusdebatten. Mange moldensere roper fortvilt om at nå må nordmøringene slutte å komme med argumenter som kan stanse det hellige Hjelset-prosjektet som det er investert så mye politisk prestisje i. At prosjektet er tuftet på «politisk tyvhandel, fusk og fanteri», er det få romsdalinger som vil snakke om.

Angrefrist har man visst aldri hørt om. På samme måte som man har fjellvettregler burde man også hatt politiske regler om at det ikke er noen skam å snu når uværet kommer. Og nå opplever vi på mange måter et økonomisk uvær. Slik økonomien har utviklet seg her i landet er det ikke plass til alle luftslott om det er samferdselsprosjekter, sykehus eller kostbare kulturbygg. Vi må se på alternative og billigere løsninger. Og så må vi bruke pengene på det som er lovbestemt og det som er viktig for liv og helse.

Plukk ned glansbildene

I Kristiansund er det viktigere å bruke penger på hengemyra Atlanten stadion enn å opprettholde et forsvarlig helse og omsorgstilbud. Og så er selvsagt et nytt kulturhus det aller viktigste for byen ute ved havet. Dette vil jo bli flotte glansbilder for byen. Men hva hjelper det med nye prosjekter om vi ikke har råd til å bruke dem? Og tenk om politikerne tidligere hadde engasjert seg for å redde sykehuset – Kristiansund og Nordmøres viktigste hus – i stedet for å bruke så mye penger og engasjement på et Kulturhus. Men Festiviteten er visstnok ikke god nok lenger for dem som skal sette Operabyen Kristiansund på verdenskartet.

Det siste er at kommunen ikke har råd til å ta inn lærlinger i helsefag. For en kortsiktig poltikk. For et nederlag for politikerne som sitter med makta. Med det enorme administrative apparatet som er bygget opp i Kristiansund kommune, kunne man med letthet gjort tilpasninger slik at man kunne få råd til lærlinger. Hadde man i tillegg justert investeringsbudsjettene kunne man kanskje også hatt råd til en forsvarlig eldreomsorg. Problemene i Kristiansund er dessverre gjengs for veldig mange kommuner. Man gaper for høyt. Politikerne vil være populære. Men politikerne må passe på at de ikke forskrever seg. Det kan bli fatalt. I Kristiansund har man forskrevet seg. Men også her gjelder prinsippet – «Vedtatt er vedtatt».

Etter mitt syn gjelder et vedtak inntil et nytt vedtak gjøres.