Jeg kjenner mange fantastiske folk som jobber i helsesektoren – også som ledere. Men dessverre opplever jeg alt for ofte noen ledere som absolutt ikke skulle ha vært ledere. Men sin væremåte oppfører de seg skikkelig motbydelig både mot egne ansatte, pasienter og pårørende. Det har vi nok av eksempler på i helseforetaket i Møre og Romsdal.
Hvor er empatien?
Jeg trodde i min enfold at alle i helsesektoren var eiegode mennesker som gjorde det som var mulig for å unngå problemer og konflikter. Men dessverre er det noen ledere som hele tiden lager konflikter. Noen av dem synes uløselige. Problemet er at slike ledere kan holde det gående i årevis uten at det får konsekvenser. Dette er mennesker som er maktsyke – og de synes å trives i rollen som herskere. Men har vi virkelig bruk for slike folk i dagens helse-Norge. Etter mitt syn har vi ikke bruk for dem hverken innenfor helsesektoren eller i andre sektorer.
Dette er ledere som kan ødelegge arbeidsmiljøet for alle sine ansatte. I tillegg fører dette selvsagt til økt sykefravær og til mye innleie av vikarer. Dette går selvsagt ut over pasientene i første rekke, men dette er også veldig frustrerende for mange pårørende. Dette er ledere som påfører samfunnet mange ekstra kostnader.
Sitter trygt uansett?
Men hvorfor er det så vanskelig at overordnet myndighet tar afære. De gjør nemlig som oftest ikke det. Jeg kjenner saker hvor man i årevis har rapportert om problemer i ledelsen uten at det har ført til endring og bedring.
Mange har gjerne en god helsemessig fagutdanning, men selv om man er en utmerket sykepleier eller en utmerket lege så betyr ikke det at den samme personen kan være en utmerket leder. Men slike folk kan gjerne sitt som ledere i årevis uten at det får konsekvenser. Selv etter at det avdekkes feil og mangler som fører til skader og i verste fall dødsfall blant pasienter.
Ofte vil man på slike plasser ha stort gjennomtrekk av personale. Etter mine begreper må slike ledere være kostbare også for eierne av institusjonene. Men uansett hvor håpløse ledere kan være synes det ikke som om overordnet myndighet vil ta i disse folkene - selv ikke med ildtang.
Mange tragedier
Jeg kjenner konflikter fra helseinstitusjoner som har gjort at ansatte er blitt sykemeldt i lange tider. Ja, mange er også blitt uføre etter behandlingen lederne har gitt dem. Slikt kan vi ikke akseptere. Mye er direkte brudd på Arbeidsmilølov og andre bestemmer som skal regulere en ansettelse i arbeidslivet. Problemet er at de herskesyke lederne har svært så lite kunnskap om nettopp denne del av arbeidslivets bestemmelser. De synes å leve i sin egen verden.
For øyeblikket opplever hundrevis av helseansatte i Møre og Romsdal at herskesyke ledere i helseforetaket er i ferd med å ødelegge institusjoner og fagmiljø det har tatt år å bygge opp. Nå er det på tide at styret i helseforetaket gjør noe drastisk for å endre dette. Vi kan ikke ha folk i en administrasjon som bidrar til å undergrave gode helseinstitusjoner. Vi kan ikke tillate at ledere driver trakassering. Vi kan ikke tillate at ledere stiller spørsmål om faglighet når vi vet at det er ivaretatt. Vi kan ikke tillate at ledere har en skjult agenda.
Når styret i helseforetaket nå skal ta stilling til de drastiske forslagene om å legge ned rehabiliteringen i Aure, fødeavdelingen i Kristiansund og andre viktige tilbud så må styret si nei. Gjør de ikke det må vi stille spørsmål om medlemmene av styrets er av samme ulla – ubrukelige herskesyke ledere.
Uansett må det nå tas en skikkelig gjennomgang av lederstrukturen i helseforetaket. Ingen er tjent med å ha ledere som ikke lenger har noen tillit. Spørsmålet er om de noen gang har hatt det.