Jeg leser i Tidens Krav at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fortsatt står bak helseforetaksmodellen. Det har han også direkte sagt til meg da jeg tok dette opp med han for en tid siden. Men nå håper jeg at det kommer en tsunami på Arbeiderpartiets landsmøte som skroter den famøse modellen, og da må Jonas selvsagt endre standpunkt. Skjer det kan vi også redde helsetilbudet på Nordmøre.

Ingen i helseforetakene vil snu

Det holder nemlig ikke bare å kjøre mer penger inn i sykehusene så lenge pengene går gjennom helseforetakene. Der vil de samme herskesyke helsebyråkratene sitte og skalte og valte som de selv vil. De kommer ALDRI til å skifte standpunkt. De vet jo best – for de er jo «fagfolk». Da vil Kristiansund garantert miste sitt sykehus (kanskje allerede om få måneder) og helsetilbudet på Nordmøre vil forsvinne i sin helhet.

Derfor er det nå veldig viktig at ikke minst Arbeiderpartiets medlemmer og tillitsmenn ute i distriktene engasjerer seg i dette spørsmålet. Dessverre ser det ikke ut til at alle de lokale tillitsmennene i de borgerlige partiene verken har evne eller vilje til å ta en kamp med Erna og hennes yndling-helseminister Bent Høie som har fått beskjed om å opptre som en nyttig idiot.

Bedre sent enn aldri

Jeg har i mange år forsøkt å vekke nordmørspolitikerne, men dessverre har det vært vanskelig å få dem til å se sannheten i øynene. Nå har de plutselig sett galskapen – og takk og pris har de nå reagert. Det at man den 22. mars fikk samlet alle ordførerne på Nordmøre i en felles kamp mot helseforetaket, var en veldig oppmuntring for meg og for alle andre nordmøringer.

Om noen år kan man sikkert kunne lese om denne datoen i historiebøkene. Det var datoen det endelig snudde på Nordmøre. Det var den dagen da politikerne sa at nok er nok. Nå skal vi ikke lenger bygge ned Nordmøre – nå skal vi bygge opp!

En historisk sjanse

Nå har Nordmøre en historisk sjanse til å redde sitt sykehus og sitt helsetilbud – og den sjansen må vi ta godt vare på. Men skal vi lykkes må vi nå bevare den enighet nordmørskommunene har samlet seg om. Nå må man stå fast og man må skaffe seg så mange støttespillere og medspillere som mulig. Nå må nordmøringene stå samlet i felles flokk.

For skal vi utvikle Nordmøre for fremtiden – ja, da må vi ha både et godt lokalsykehus og et godt helsetilbud på plass. Nå må vi slutte å bygge ned. Nå må vi starte med å bygge opp. Og sykehus og helsetilbud er viktig i den grunnmuren Nordmøre er bygget på.

Alle politikere som er valgt som nordmøringens tillitsmenn må forstå at de skal representere sine velgere og sitt folk. Alt for mange politikere har vært for opptatt av sin egen posisjon og rolle. Slike politikere har ikke nordmøringene bruk for lenger.

En tøff uke

Vi har lagt en tøff uke bak oss. Jeg vil takke ordfører Kjell Neergaard og de andre ordførerne, rådmennene og alle andre som har stått i kampen denne uka. Politikerforakten har vært stor på Nordmøre de siste årene – og det har sin årsak. Men jeg tror at denne politikerforakten lokalt har blitt mindre. De politikerne som nå har stått frem og som har stilt seg på barrikadene har i alle fall høstet mange godord. Og mange har fått fornyet tillit. Men dessverre er det for mange politikere både i Kristiansund og på Nordmøre som fortsatt holder seg dypt nede i sivet. Også de må komme seg opp. Vi trenger alle gode krefter på Nordmøre om Nordmøre skal vinne denne viktige kampen. Dette er den viktigste kampen Nordmøre har stått i siden krigen. Det sier ikke lite.

Ellers tar jeg med en liten kommentar fra tidligere stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (Ap), Tingvoll som han la inn under en sak jeg la ut på Facebook i dag. Asmund skriver: «Igjen klokt av deg, Per Helge. Jeg har ikke skrevet offentlig det jeg nå sier. For en drøy måned siden sendte jeg et mange siders "brev" til Ap internt, både stortingsgruppa og partiledelsen, og ba dem foreta nødvendige grep. Jeg ble ved behandlinga av denne saka i 2001 bedt om å ta på meg ansvar og valgt til saksordfører i Stortinget for å få gjennom den statlige overtakelsen av sykehusene, ei sak som altså inneholdt helseforetaksmodellen . Dette gav meg både innsikt og ansvar. Så gjenstår det å se hva som måtte skje!»

Takk vil jeg si til Asmund. Nå håper jeg at hans og alle andres innsats kan krones med seier.