– Vi må samarbeide selv om vi ikke har slått sammen kommuner, står det som overskrift i en artikkel i Tidens Kravs papirutgave. Utsagnet tilhører Kjell Neergaard, ordfører i Kristiansund, og forutsatt at han er sitert riktig, tillater jeg meg å stille følgende spørsmål.
- Hva slags utsagn er dette ?
- Vi må samarbeide selv om vi ikke er sammenslått ?
- Forventes det at skal skje sammenslåinger av kommuner på Nordmøre ?
- Er ordføreren blitt Høyremann ?
- Man samarbeider på tross av at ikke store deler av Nordmøre har villet bli Kristiansund kommune ? Som en nødløsning da eller ?
- Hvordan samarbeider man forøvrig med seg selv om de andre er blitt borte og en del av en stor kommune?
Jeg våger den påstanden at kommuner på Nordmøre som har bestemt seg for å utrede overgang til Trøndelag ikke vil vurdere noen sammenslåing av noen art, før et fylkesgrensespørsmål er avklart. Ikke forstår jeg personlig hensikten heller. Trøndelag består av en diger kommune og mange små. Kristiansund ville forøvrig blitt nest største kommune i Trøndelag slik den er nå.
Hva angår Kristiansund sin ledelse, er de nå i ferd med å fjerne seg ytterligere fra sitt omland som de er eksistensavhengige av, ved å komme med slike ytringer.
Først avlyses formannskapsmøte med begrunnelse av at det ikke finnes noe å snakke om. Videre fremstår det som om AP i Kristiansund ikke husker årsaken til Bunadsgeriljaens etablering, oppsigelse av helsetjenester med M&R og lovnader om å få fortgang i utredningen om flytting til Trøndelag, som var viktige argument i høstens valgkamp.
Sykehuset synes gitt opp av de som virkelig kunne hjulpet til med å presse på for å få vedtaket omgjort. For de som har sett dokumentaren "Mannen som falt ", ser man at AP-nestor Gro Harlem Brundtland selv utbasunerer at et vedtak ikke behøver være riktig og gyldig selv om det er vedtatt med flertall. Det gjelder kun til et nytt vedtak kommer, så jobb for det!
Kristiansund som Nordmøres hovedstad lever farlig, er min påstand, hva deres omland angår. Noen som har vondt i viljen sin på grunn av årsaker som operahus, sentrale føringer og troen på at Kristiansund har det bedre under stemoderlig behandling i M&R, fremfor et fruktbart samarbeid med krav til innsats i et mangfoldig Trøndelag. Kristiansund, som jeg ser det, tviholder på gamle uvaner. Tror at de er omlandets frelse og ikke en del av et system hvor by og land faktisk ikke fungerer uten hverandre.
Talgsjyn ligger der den ligger og utgjør en barriere. Det koster mer og mer å passere den også, både økonomisk og psykisk. Jeg er selv fra Smøla men bor i Trøndelag. Men Smøla er min kommune og jeg kan garantere at uten de lokalpolitikerne der ute, ville ikke Smøla hatt den veksten de opplever i dag. Det handler om mer enn at Trøndelag bruker området til havbruk. Det er en rekke ting som har vært avhengig av politikere med lokal innsikt.
Min oppfordring er at Kristiansund slutter å mase om at omlandet skal bli Kristiansund og heller konsentrerer seg om viktige ting.
I dag ble en sånn viktig ting vedtatt enstemmig i bystyret.