Januar og nyåret kom som vanlig de siste årene, med masse uvær. 

Det er heller ikke bare utendørs uværet herjer for tiden på Nordmøre. I tillegg sprer det seg i flere retninger. For å bruke et uttrykk jeg liker – nå er det blitt litt Rock`n Roll rundt om.

Året startet tregt med noe som luktet av politisk motvilje til å komme i gang med lovnader som velgerne ble gitt ved høstens valg – lovnader om fortgang i arbeidet med å utrede en eventuell fylkesflytting. Et formannskapsmøte i Kristiansund ble avlyst med begrunnelsen at det ikke fantes nok saker. Alt er som kjent såre vel der i byen. I tillegg med denne overmodne saken om innstilling fra formannskapet til kommunestyret om Trøndelagsutredning liggende. 

Ei uke ble saken utsatt.  Hvilke andre møter og samtaler som måtte gjøres unna først vites ikke. Er iveren etter å slå sammen kommuner hakket mer fremtredende enn å få avklart spørsmålet om fylkestilhørighet for Nordmørshovedstaden? 

Aure og Smøla hadde for øvrig gjort unna spørsmålet om utredning og folkeavstemming før nyttår, uten at det forårsaket så veldig mye oppstandelse –  verken fra Kristiansund eller andre steder i fylket. 

Nasjonalt ble det regjeringskrise og Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. En mindretallsregjering med et Frp i tydelig opposisjon fra dag en burde kunne by på noen muligheter for politiske krumspring. Men dagen etter leser vi i Tidens Krav: Har dialog med helseforetaket: – De som bestemmer har sagt at SNR kommer. Sitat: ordfører Kjell Neergaard. Her fikk nok mange kaffen i vrangstrupen på morraskvisten. At det er mulig å uttale noe slikt som ordfører for et regionssenter som risikerer å bli den største byen i Norge uten sykehus?

Etter at Kristiansund vedtok å utrede og avholde folkeavstemming om tilknytning til Trøndelag, livnet det ytterligere til. Som troll av eske kom en kar med etternavn Vinsand hoppende frem i Nordmøres egen lokalavis og utbasunerte eder og galle over Nordmøringer og Trøndere. I en artikkel forklarer han for oss hvor farlig og dumt Trøndelag er for Nordmøre og hvor lite intelligente vi Nordmøringer er som ikke selv ser dette.

Hvem som hadde bestilt denne «minirapporten», vet ikke jeg, men i motsetning til meg, så jobber ikke herr Vinsand gratis for å ytre meninger. Hos meg er det heller ikke mulig å bestille meninger jeg skal ytre. Nok om det.

Lettere sjokkert, selv om regla er kjent fra før, undret jeg på hvordan jeg i 25 år kunne ha ferdes over fylkesgrensen mellom MR og Trøndelag som jeg selv har villet. Man oppfatter Vinsands fremstilling som om vi aldri har hatt kontakt med Trøndelag og at det finnes en fysisk mur der som må forseres. Her vil man både bli uglesett og kontrollert ved passering.

Det er jo nettopp på grunn av den utstrakte kontakten innen næringsliv, slektskap, bekjentskap og geografien som gjør tilknytningen til Trøndelag helt naturlig.

Nordmæri fylke strakk seg opp til Namsos i tidligere tider. Påstanden om at vi ikke kjenner og vet hvem vårt eget folk er, blir tatt hoderystende imot, ja noen blir også direkte forbanna.

Sunn skepsis er som kjent sunt. Men det spørs vel hvor skepsisen rettes nå og hvor sunn den eventuelt er. En kombinasjon av å ville slå sammen kommuner, sikre seg kulturhus og et par andre ting kan virke å være mye av årsaken til skepsisen. 

Det jeg vet,  er at byen som er akkurat litt mindre enn Kristiansund, nemlig Stjørdal, har et stort dyrt kulturhus, til tross for at den altså ligger i Trøndelag. I tillegg finnes det kulturhus i  Oppdal, Steinkjer, Levanger, Namsos og Rørvik. Kristiansund ville blitt nest største kommune i Trøndelag, slik kommunen er i dag. Et tankekors kanskje?

1. prioritet i Trøndelag er samarbeid og ikke å sluke hverandre. Skulle man laget en stor Nordmørskommune som uansett blir den minste av tre bykommuner i M&R, ville det forsinket utviklingen mot Trøndelag og i tillegg bli oppfattet som en mulig trussel i den nye  regionen. Skal man først slå sammen kommuner, vil det være naturlig å gjøre dette i etterkant. Det vil muliggjøre ytterligere sammenslåinger med dagens kommuner i Trøndelag.

Trondheim med 200 000 innbyggere er en styrke i den egenskap at det nettopp er en av de største byene i landet. For Nordmøre vil det være mer fordelaktig å sogne til Trondheim som kraft- og kompetansesenter. Blir vi værende, ender vi opp som en utkant i Vestland fylke, fremdeles med vår evige kniving med nabofogderiene. Møre og Romsdal er ferdig. Det kan alle se.

At vi blir utkantspøkelset i Trøndelag, fremstår derfor mer som en eventyrhistorie man skremmer barn med. 

For den som kan «sin Knut Baardset» og har lest om anlegget på Tjeldbergodden sin tilblivelse, samt de få bru- og veiprosjektene Nordmøre tross at har fått gjennomført de siste 30 årene, vet de at det er venner man kommer til på riktig side av fylkesgrensa. 

– Det gode samarbeidet mellom Trøndelag og Nordmøre har i mange sammenhenger foregått på tross av fylkesgrensa, sier Hitraordfører Ole Laurits Haugen. Og slik er det. 

Det samme gjelder for Kystekspressen. For å virkelig bevise at det ikke finnes noen som helst vilje til å la Nordmøre få noe slakk, går ordfører i Molde og den evige populist Frank Sve ut og sier at 500 000 kroner til utredning av et ferjesamband mellom Aure og Hitra ikke er noe man bør bruke tid og penger på. 

Dette står i sterk kontrast til et vedtak sørpå i fylket som Kalles Nordøyvegen og ble vedtatt i fjor høst, med god hjelp fra godtroende nordmørspolitikere som håpet på støtte tilbake ved neste korsvei. Noen lærer visst aldri.

Nordøyvegen, som vil ende på drøye 6 milliarder før ferdig vei til 2 700 innbyggere er altså helt OK,  mens en halv million for å utrede et ferjesamband som knytter over 10 000 trøndere nærmere Nordmøre og flere titusen nordmøringer nærmere Hitra og Frøya, er altså helt uaktuelt. Et samband som kommunene Hitra og Aure begge allerede har sikret seg tomt og veirett til fremtidige ferjeanløp.

Hva skyldes så denne motviljen mot forbedrede kommunikasjoner i nordfylket? 

Som nevnt får over 10 000 trøndere plutselig kortere bilvei til Kristiansund og deriblant en  flyplass som faktisk er nærmere dem enn Værnes. Kystekspressen bruker omtrent like lang tid fra Hitra til både Trondheim og Kristiansund, og Kvernberget ligger mye nærmere hurtigbåtterminalen enn Værnes gjør. Men rutetilbudet er så klart dårligere fra Kvernberget pr i dag.

I nabobyen finnes en flyplass bygd på trass, som ikke har muligheter for utvidelse og som i fremtiden i større grad må operere med dispensasjoner for å kunne holdes åpen grunnet stadig strengere regelverk.

Men det tenkes langsiktig. Går Møreaksen igjennom, er det felles storflyplass for MR på Gossen, Aukra som er neste. Det snakkes om konspirasjonsteorier når det blir nevnt, men i MR har vi erfart hvor langt frem i tid det tenkes fra mellommøre. Og fordømt dyktige har de også vært. Imidlertid er det kanskje mangel på magamål som til slutt feller dem.

Derfor er ei lita ferje over Trondheimsleia og fylkesgrensa så svært lite ønskelig sørpå i fylket. Dette vil skape grunnlag for en større arbeidsmarkedsregion og mer effektivt næringslivssamarbeid og ikke minst bedre samkvem mellom folk som er i familie og kjente, i dag adskilt av en 10 mil omvei

Det var Kristiansund som var byen for hitter- og frøyværingene mens rutebåtene gikk. Etter hvert tok bilferjene over men tok en slutt da Smøla, Hitra og Aure mistet sitt ferjesamband da Imarsundsambandet sto ferdig i 2007. Dette er derfor ikke noen nyetablering men heller en reetablering av en kommunikasjonsåre som aldri burde vært lagt ned.

Som rosinen i pølsa på oppstyret som nå har oppstått, går Helseminister Høie ut og vedtar to sykehus på Helgeland. Som ligger i Nordland fylke. Man bytter som kjent ikke stedsnavn fordi om man tilhører et annet fylke. Har hørt noen Nordmøringer har dette som største frykt. For øvrig ikke mye til frykt om det skulle være det avgjørende.

Dette gir ny næring til å få omgjort et lite problem vi har i M&R. Nemlig vedtaket om bygging av et nytt sykehus i stedet for to sykehus og hvor det  ennå ikke er vedtatt hvor lite det blir, eller hva skal inneholde. Det eneste vi vet er at alle får et dårligere tilbud enn man har i dag.

120 000 norske statsborgere med lik rett til helsetilbud skal altså dele på et sykehus ingen vet størrelsen på eller innhold. På Helgeland blir det to sykehus på 85000 innbyggere.

Jeg nevnte rosinen i pølsa. Mulig jeg må korrigere. Herr Vinsand sine uttalelser vekket nemlig en kar i Trøndelag sin interesse for å si det mildt. Han lyder navnet Tore O Sandvik og er tilfeldigvis Trøndelag sin fylkesordfører (AP). Han var svært tydelig provosert  over alle disse meningsløse beskyldningene, og satte tydelig skapet på plass både på Facebook og i innlegg i media. 

At fylkesordføreren i Trøndelag her må komme på banen for å rydde opp i ville påstander bør få noen og enhver til å løfte på øyenbrynene. Hva er det som foregår og hva er den egentlige agendaen? Hvordan stiller vår egen fylkesordfører og partifelle med Tore O. Sandvik seg til slike utsagn fra Møre og Romsdal?

Måtte bare de som står bak en slik kampanje inneholdende sverting og uriktig informasjon av Trøndelag og Nordmøre, bli dratt frem i lyset for offentlig sprekking.