Etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet, hindres i å snakke skikkelig sammen. Regjeringen er blitt varslet gjentatte ganger, men lite har skjedd.

Lovverket hindrer etatene som samarbeider på de såkalte A-krimsentrene, i å dele og lagre informasjon fritt mellom seg. Får politiet inn et tips, er det for eksempel ingen automatikk i at de kan dele det med Nav eller Skatteetaten.

«Dette oppleves nå som en alvorlig utfordring», advarte Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten i et felles brev til Arbeids- og velferdsdepartementet i november i fjor, hvor de ba om endringer i regelverket.

Skattedirektør Hans Christian Holte, som til høsten blir Nav-sjef, begynner å bli utålmodig.

– Det har tatt altfor lang tid. Det har gått mange år, og dette har hele tiden hemmet arbeidet vårt. Når vi på den ene siden oppfordres til tett samarbeid for å løse dette samfunnsproblemet, så er det viktig at vi også får de nødvendige verktøyene for å kunne gjøre jobben skikkelig, sier han til NTB.

– Ineffektiv arbeidsform

I brevet til departementet pekes det på manglende systemer for å dele tips og annen informasjon mellom de ulike etatene og å registrere personopplysninger i et felles datasystem.

«Disse manglene fører til en ineffektiv arbeidsform og hemmer en treffsikker bekjempelse av arbeidslivskriminalitet», heter det.

I dag jobber de fire etatene bak brevet sammen på A-krimsentrene som er plassert i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Bodø og Tønsberg. Skattedirektøren mener det haster med lovendringer som gjør arbeidet lettere.

– Vi får ikke gjort jobben like godt som vi ellers ville fått gjort den. Saker tar lengre tid. Enkelte saker blir dårligere utredet. Det svekker rett og slett det kriminalitetsbekjempende arbeidet, sier Holte.

– Hvorfor er dette viktig?

– Fordi denne typen kriminalitet svekker det seriøse arbeidslivet og tapper samfunnet for milliarder i tapt skatt og avgift, midler som skal finansiere skoler, sykehus og andre deler av velferdssamfunnet, sier han.

Sverige i forkant

Holte viser til at svenske myndigheter har fått på plass et regelverk som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom aktørene. Han mener Norge bør kunne få til det samme.

– Når vi får politiske signaler om å virkelig gjøre noe her, så er det også viktig at det legges til rette for at vi faktisk kan samarbeide, sier han.

Allerede tilbake i 2018 leverte en arbeidsgruppe med representanter for Finansdepartementet, Justisdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet en rapport der de pekte på løsninger på disse problemene.

– Lov og forskriftsarbeid tar jo tid, og jeg skal jo også innrømme at det har vært andre forhold i det norske samfunnet de siste månedene som har krevd mye, men nå håper jeg det finnes løsninger på dette som er rett rundt hjørnet, sier skattedirektøren.

Statssekretær: Forslag på vei

Regjeringen har gjentatte ganger understreket at arbeidet for å stanse arbeidslivskriminalitet er en prioritert oppgave. Hvorfor drøyer det da å få dette på plass?

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en epost til NTB at det «alltid er en vanskelig balansegang mellom personvern og informasjonsdeling».

Samtidig lover han at regjeringen snart kommer med et forslag som skal gi bedre muligheter for deling av informasjon mellom offentlige etater.

– La det samtidig være sagt at rommet for deling av informasjon er større enn mange tror – dette handler altså ikke bare om nye regler, men også om at etatene må gi sine ansatte god kunnskap om hvordan de kan dele informasjon på tvers innenfor dagens regler, skriver han.

(©NTB)