Stortinget går inn for et nytt system der pensjonene skal reguleres som et snitt av pris- og lønnsvekst. Det skal sikre pensjonistene bedre i dårlige tider.
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget gikk onsdag enstemmig inn for det nye systemet, som innebærer at løpende pensjoner fra 2022 skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.
Dermed blir det slutt på dagens system der pensjonene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsmottakerne. Dagens reguleringsmetode har gjort at pensjonistene har hatt en negativ reallønnsvekst i flere av årene etter oljekrisen i 2015. Den nye beregningsmodellen vil sikre at pensjonistene ikke går i minus så lenge ikke lønnsmottakerne gjør det.
Det er også flertall for at pensjonistene skal kompenseres for differansen mellom nytt og gammel system i trygdeoppgjøret i 2020. Kompensasjonen skal legges inn i årets trygdeoppgjør.
– Uverdig
Det er SV og Frp som har vært initiativtakere til det nye pensjonsforliket.
– Endelig får vi gjort noe med den uverdige behandlingen av landets pensjonister. På grunn av pensjonsreformen, som Frp stemte mot, har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pengene sine, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft. Nå skal ikke pensjonistene lenger stå igjen som taperne, sier Frp-leder Siv Jensen i en pressemelding.
– Vi er fornøyd med å ha fått en ny og mer rettferdig regulering. Dessuten er vi spesielt fornøyd med flertall for at pensjonistene skal få kompensert for tapt kjøpekraft i 2020, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Frp sikret i forhandlinger om statsbudsjettet med regjeringspartiene i fjor høst regulering med snitt av pris og lønn for 2021.
Nei til minstepensjonsløft
Flertallet sier samtidig nei til det andre hovedgrepet i SV og Frps pensjonsforslag – å løfte minstepensjonistene over EUs fattigdomsgrense, som i dag ligger på rundt 247.000 kroner.
Aps arbeidspolitiske talsperson Rigmor Aasrud sier Ap ikke kunne støtte forslaget fordi det ville innebære at veldig mange da ikke lenger ville ha muligheten til å gå av med pensjon ved fylte 62 år.
Aasrud sier flertallet ønsker å løfte minstepensjonistene, men vil avvente det regjeringsoppnevnte pensjonsutvalget som skal levere sine anbefalinger neste år.
– Vi må være sikre på å ikke gjøre endringer som får uheldige konsekvenser for andre grupper, sier Aasrud.
Flertallet støtter heller ikke forslaget om å gi Pensjonistforbundet plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er heller ikke flertall for at pensjonistorganisasjonene skal få forhandle om en pott bestående av mellomlegget mellom lønnsveksten og gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten de årene det er et positivt beløp, med mål om å løfte minstepensjonistene.
– Forhandlingsrett uten innhold
– Det er derimot flertall om et forhandlingsprinsipp, som innebærer at pensjonistorganisasjonene skal få sette seg rundt bordet med regjeringen og forhandle om ulike temaer de er opptatt av, som for eksempel støtte til økt IKT-kompetanse eller andre ting, sier Aasrud.
Erlend Wiborg (Frp) mener Ap og regjeringspartiene her holder pensjonistene for narr.
– Det finnes allerede i dag en drøftingsrett. Nå endrer de navnet på det til forhandlingsrett, men uten å fylle det med innhold eller penger, sier Wiborg til NTB.
Det er også enighet om å flytte trygdeoppgjøret tilbake til Stortingets vårsesjon, slik at det ikke behandles i høstsesjonen som i dag.
Frp og regjeringspartiene ble i helgen også enige om å innføre pensjon fra første krone – som i flere år har vært et svært viktig krav fra de rødgrønne partiene. Frp og regjeringspartienes forslag skiller seg noe fra de rødgrønnes forslag ved at de vil vente med å innføre ordningen til 2023, og ved at de ønsker at bedriftene skal kompenseres økonomisk i en overgangsperiode.
(©NTB)
