Nettbransjen har et stort investeringsetterslep. Hovedårsaken er en reguleringsmodell som ikke trigger utbygging av nytt nett. Samtidig står en rekke industribedrifter, transportsektoren og andre overfor omstillingsbehov som krever tilgang til ny, fornybar energi.

Rasjonering på Nordmøre og i Romsdal

Det arbeides med etablering av kraftkrevende satsinger som for eksempel batterifabrikker, hydrogenproduksjon, datasentraler og landbaserte oppdrettsanlegg. Det fremstår rimelig opplagt at investeringsetterslep kombinert med en eksplosjon i kraftbehov gir et stort og akutt behov for nettutbygging. Utfordringen har ikke oppstått over natten, og i Nordmøre/Romsdal er det i dag rasjonering der nytt kraftuttak må spesialbehandles.

Nettmonopolet er en enkel organisme som i mangel av marked gjør de beslutninger reguleringsmodellen foreskriver. Da modellen ble innført for 30 år siden, var bransjen preget av overinvesteringer og stabil, forutsigbar forbruksvekst. I dag er det motsatt, og derfor må reguleringsmodell, planleggingsprosess og analysemodell endres.

At det også skjer en rivende utvikling på teknologisiden og etablering av aktører med nye forretningskonsepter innenfor energiområdet, er med på å underbygge påstanden om akutte endringsbehov.

Silotenking

Dagens prosess gjøres i en silo, der Statnett og involverte nettselskaper setter seg sammen for å enes om hvilke tiltak som best løser nettutfordringene, da sett fra deres ståsted. I og med at bransjen er på etterskudd, igangsettes slike planleggingsprosesser altfor seint. Når prosesser først igangsettes, forventes det at industribedrifter på kort varsel skal kunne bestille nytt kraftbehov mange år frem i tid for å bli tatt i betraktning.

Nettselskaper i monopolrolle

Når nettselskapene anser behov som kartlagt og ulike utbyggingsalternativer er definert, skal beste løsning velges. En stor utfordring i analysefasen er at det kun foretas bedriftsøkonomiske vurderinger av alternativene, selv om Statnett og nettselskapene besitter en monopolrolle som har avgjørende betydning for samfunnsutviklingen. Dermed blir det løsninger som er best for nettaktørene som velges, uavhengig av samfunnsnytten. Når man kombinerer dette med en modell som ikke trigger investering i nytt nett, sier det seg selv at dette må gi gale svar.

Snarlig behov for konklusjoner

Regjeringen har nedsatt et utvalg, ledet av Enova-sjefen, som skal se nærmere på denne alvorlige svakheten, og utvalget vil forhåpentligvis raskt konkludere og foreslå at samfunnsøkonomiske analyser må legges til grunn når den viktigste infrastrukturen for omstilling og ny industrivekst skal bygges ut.

Utbygging av nytt nett innebærer store inngrep og er svært kostbart og tidkrevende. Unødig utbygging av nett må unngås. Lokal energiproduksjon/-lagring, ny teknologi, energisamspill mellom industribedrifter og bruk av nettilknytningsavtaler på vilkår gir en rekke muligheter for å dekke kraftbehov på andre måter enn med nettutbygging.

Men når planleggingen gjøres i en silo, hvordan skal vi da få reell innovasjon, alternative løsninger, nye aktører og nye metoder på bordet?

Innlegget har tidligere vært publisert i Teknisk Ukeblad.