Arbeidsgiverne må få mer makt over turnusen for å sikre nok helsepersonell på jobb i helgene, mener flertallet i Helsepersonellkommisjonen.
Spørsmålet om hvor hyppig helsepersonell skal gå helgevakter, er en hard nøtt å knekke for å få bemanningen til å gå opp.
Norsk Sykepleierforbund har stått steilt på at sykepleierne ikke skal måtte jobbe oftere enn hver tredje helg. De er lite glade for forslaget om at arbeidsgiver skal få økt styringsrett over turnusen.
Splittet kommisjon
Forslaget kommer fra Helsepersonellkommisjonen, som torsdag la fram sine anbefalinger. Men kommisjonen er delt.
Flertallet mener begrensninger i arbeidsgivers styringsrett kommer i konflikt med ansvaret for å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester. En nærliggende løsning vil være å ta inn beregninger av gjennomsnitt av arbeidstid i sentrale tariffavtaler, slik det er gjort i andre sektorer.
Mindretallet i kommisjonen er uenig. De ønsker ikke at gjennomsnittsberegning skal inn i sentrale avtaler. Ei heller at man skal gå gjennom bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.
Sentrale avtaler vil svekke arbeidstakernes medvirkning, argumenterer mindretallet. De kan ikke se at endringer i arbeidstidsbestemmelsene vil bedre rekrutteringen eller gjøre det enklere å beholde folk i sektoren.
Foreslo Happy Saturdays
Leder Liv Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund sier at de har forsøkt å få til avtaler med arbeidsgivere for å løse helgeproblematikken.
– Det handler om å gjøre helgearbeid mer attraktivt. I dag får du som sykepleier bedre betalt for å ta en vakt torsdag kveld enn søndag morgen, sier hun til NTB.
Hun har foreslått «Happy Saturdays». Det innebærer at man må se nærmere på hva som skal til for å gjøre det attraktivt å jobbe i helgene.
– Vi har i liten grad møtt konstruktive arbeidsgivere på det. Da oppleves dette som et forsøk på styringsrett og pisk. Det fungerer innmari dårlig, sier Larsen. Hun viser til undersøkelser i NSF der 30 prosent av sykepleierne sa seg villige til å jobbe mer helg dersom det er bedre betalt.
Mener lovverket allerede er der
Fagforbundets leder Mette Nord mener dagens lovverk allerede gir anledning til styrket styringsrett. Hun påpeker at arbeid i helsevesenet pågår døgnet rundt, og at man allerede har slått fast at det er nødvendig med en gjennomsnittsberegning for arbeidstid.
– Dermed ligger det en åpning for hvordan man organiserer arbeidstiden. Så lenge det er innenfor gitte lovverk, mener vi det ikke er anledning til å si nei, sier Nord.
Hun erkjenner at det neppe er noen god idé å tvinge gjennom økt helgebelastning. Samtidig går helsetjenestene 24 timer i døgnet, sju dager i uka, og det er et ansvar arbeidsgiver har, påpeker hun.
– Så må vi også sikre at vi har nok kompetanse på de ulike tidene på døgnet. Der må arbeidsgiver også kunne bruke styringsretten for å sikre at vi har det, sier Nord.
Ap: Vanskelig utfordring
Aps helsepolitiske talsperson Cecilie Myrseth vil ikke avvise ideen om å styrke styringsretten uten videre.
– Jeg registrerer at problemstillingen er lagt på bordet. Alle problemstillinger som ligger i kommisjonens innstilling, må vi ta politisk stilling til når vi kommer dit, sier hun.
Myrseth synes avveining rundt arbeidsplaner er en av de vanskeligste utfordringene fra kommisjonens rapport. Det er viktig å ha partene i arbeidslivet med i den videre prosessen, understreker hun.
SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein reagerer på Myrseths uttalelser.
– For meg virker det som om hun lytter mer til arbeidsgiverne enn arbeidstakerne. Det synes jeg undergraver trepartssamarbeidet og et organisert arbeidsliv. Helsepersonell må ha muligheten til å kjempe for et anstendig arbeidsliv og jeg er redd for at Ap vil svekke deres rettigheter.
(©NTB)
