Krisene står i kø når verdens ledere samles i New York for å finne løsninger på kriger, klimaendringer, matmangel og stadig større ulikhet mellom fattig og rik.
– Folk ser mot lederne sine for å finne en vei ut av dette rotet, sier FNs generalsekretær António Guterres i forkant av FNs hovedforsamling som starter mandag.
Han konstaterer at krigen i Ukraina har ført til økt geopolitisk splittelse, og tar til orde for at verdens land må følge FN-charteret og folkeretten. Men han er pessimistisk når det gjelder utsiktene til forhandlinger.
– Jeg ville vært svært glad for å kunne megle slik at vi kunne fått i stand fredssamtaler, men jeg tror muligheten er langt unna, sier Guterres ifølge nyhetsbyrået AFP.
Mektige ledere uteblir
Det er imidlertid forskjell på hvor viktig verdens ledere mener at den årlige FN-seansen er. Mens Norge stiller med en enda sterkere delegasjon enn vanlig – med hele fire ministre og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) – uteblir lederne for fire av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd.
Både Kinas Xi Jinping, Frankrikes Emmanuel Macron og Storbritannias Rishi Sunak ser ut til å ha viktigere ting fore og sender i stedet representanter med lavere rang. Heller ikke Russlands Vladimir Putin deltar. Han har en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) hengende over seg. Men han har uansett ikke deltatt siden 2015.
Men president Joe Biden fra vertslandet USA stiller. Han skal tale under hoveddebatten og ha diskusjoner om hvordan man kan samarbeide «for å takle trusler mot internasjonal fred og sikkerhet», ifølge Det hvite hus.
Blant dem han skal møte, er Brasils president Lula da Silva, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Eget møte om Ukraina
Det er Zelenskyjs første besøk i New York siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar i fjor. Krigen er igjen ventet å sette preg på toppmøtet, og onsdag skal det holdes et eget møte i FNs sikkerhetsråd om konflikten.
Her kan det ligge an til et første møte mellom ukrainske og russiske ledere siden invasjonen, når Zelenskyj og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sitter i samme sal.
Blant talerne er Tysklands statsminister Olaf Scholz.
FN ønsker imidlertid at hovedforsamlingen først og fremst skal dreie seg om verdens manglende innsats både når det gjelder klimaendringene og målet om en bærekraftig utvikling.
På begge felt er arbeidet kraftig ute av kurs, fastslo 18 FN-organisasjoner i en felles rapport i forkant av hovedforsamlingen. Der blir det konkludert med at nesten alle de 17 bærekraftmålene blir undergravd av klimaendringene. Utviklingen har fått FN til å innkalle alle verdens stats- og regjeringssjefer til et eget toppmøte om bærekraftmålene mandag og tirsdag, samt et eget «klimaambisjonstoppmøte» onsdag.
– Et kamprop for raskere handling
– Toppmøtet vil være et «kamprop» for å sette opp farten, og for verdens ledere til å komme sammen for å reflektere over hvor verden står, samt ta beslutninger om å gjøre mer, skriver FN-sambandet i en pressemelding. Kun 12 prosent av målene er så langt nådd.
– Grunnleggende endringer i engasjement, solidaritet, finansiering og handling må sette oss tilbake på sporet – for å utrydde fattigdom, sikre rettferdige samfunn og tilbakestille et balansert forhold til naturen, skriver FN-sambandet videre.
Statsminister Jonas Gahr Støre er blant de mange regjeringssjefene og statsoverhodene som skal tale under hoveddebatten. Den blir tradisjonen tro innledet av Brasil tirsdag. Først sent torsdag kveld er det ventet at turen kommer til Norge. I fjor besto debatten av hele 190 innlegg, og det kan ventes omtrent like mange i år.
Toppmøte på Cuba
Støre skal også delta i en paneldebatt sammen med blant andre Tyrkias president, Ukrainas president, Kinas visepresident og Islands statsminister tirsdag. Den skal handle om «samhold og solidaritet», og hvordan det multilaterale systemet kan styrkes.
I forkant av hovedforsamlingen ble det holdt et to dagers toppmøte på Cuba i gruppen kalt G77+Kina. Den består av afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land som til sammen representerer 80 prosent av verdens befolkning. Målet er å skape en «ny økonomisk verdensorden».
Gruppen ble etablert av 77 land i 1964 og består nå av 134 land, ifølge G77s hjemmeside.
Frykter mer konflikt
Guterres konstaterer at de mange ulike toppmøtene gjenspeiler en stadig mer multipolar verden.
– Multipolariteten kan bidra til å trappe opp geostrategiske spenninger som kan få tragiske konsekvenser, sa Guterres før han fredag reiste til Havanna for nok en gang å innlede et toppmøte.
De siste ukene har han også deltatt på Brics-toppmøtet i Sør-Afrika og G20-toppmøtet i New Delhi.
(©NTB)
