Indias restriksjoner på eksport av ris har ført til rekordhøye priser. Det gir en pekepinn om hvilke utfordringer klimaendringene gir verden.
India står for rundt 40 prosent av den globale riseksporten. I juli besluttet myndighetene i landet å innføre eksportforbud av ris etter at kraftig monsunregn ødela store risavlinger. Forbudet gjelder hvit ris som ikke er basmati. Eksportforbudet fører til at mange land kan slite med å få nok mat til befolkningen.
Ris er en av de viktigste basisvarene i verden, og prisen har økt betydelig de siste årene som følge av koronapandemien, krigen i Ukraina, ekstreme værhendelser og konsekvensene av værfenomenet El Nino.
Ifølge FNs ernæring og jordbruksorganisasjon (FAO) økte prisen på ris med 9.8 prosent i august. Prisen på ris har ikke vært høyere på 15 år. Prishoppet motvirker dermed prisnedgangen på andre råvarer. Det skaper en alvorlig situasjon for mange land som er avhengig av import av basisvarer, ikke minst i Afrika.
– Klimaendringene bidrar massivt til matkrisen. Vi ser det over alt, uttalte Alvaro Lario, leder for Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (Ifad) nylig.
Som eksempler nevnte han tørken på Afrikas Horn og flom i andre deler av verden.
Varmest i historien?
2023 ventes å bli det varmeste i menneskets historie, og virkningene av det sesongmessige El Nino-værmønsteret kan gjøre forholdene enda mer utfordrende.
Til tross for alvorlige hendelser med styrtregn og flom i deler av Nord-India, var august den varmeste og tørreste måneden som er målt noensinne i landet. Den viktige monsunsesongen har vært langt under normale nivåer.
Foreløpig åpner krisen i India en mulighet for landets risproduserende rivaler, Thailand og Vietnam. De to landene har begge økt eksporten i år. Vietnam har også planer om å øke produksjonen gjennom å plante ut mer ris. Men værfenomenet El Niño fører som regel til tørrere forhold.
– Det blir derfor neppe enkle vekstforhold framover, advarer Elyssa Kaur Ludher fra forskningsinstituttet ISEAS-Yusof Ishak i Singapore.
Det naturlig værfenomenet El Niño varer vanligvis i ni til 12 måneder. Effekten vil trolig først merkes for fullt på slutten av året, noe som kan føre til knapphet på vann.
-Jeg tror slutten av dette året og spesielt begynnelsen av neste år vil bli veldig vanskelig, sier Kaur Ludher.
Mindre nedbør
I Thailand er nasjonale nedbørsnivåer for tiden 18 prosent lavere enn forventet for årstiden. Det opplyser kontoret for nasjonale vannressurser som uttrykker bekymring for tørke forårsaket av El Niño.
Indias eksportforbud vil ikke føre til at det går tomt for ris på verdensmarkedet, men at prisene øker og at rislagrene, som har vært i ferd med å fylles igjen etter pandemien, på ny tømmes. Dessuten at nye allianser inngås.
Filippinene, som er er storimportør av ris, undertegnet denne måneden en avtale med Vietnam for å sikre en stabil forsyning.
Høye priser – mindre mat
Men for mange land betyr høyere priser på ris det samme som mindre mat.
– Til syvende og sist blir dette også et spørsmål om politikk og sosial stabilitet, understreker Ludher.
Råvareranalytiker Charles Hart ved Fitch Solutions peker på at det er det er flere faktorer som spiller inn når man ser på matsikkerheten globalt. Klimaendringene vil kunne påvirke produktiviteten, med lavere avlinger når temperaturen stiger, og øker også sannsynligheten for ekstreme hendelser som flommen i Pakistan i 2022.
I tillegg har krigen i Ukraina har ført til mindre korn på verdensmarkedet. Ødeleggelsene i Ukraina fører vil også kunne føre til alvorlige konsekvenser for produksjonen av planteoljer og frukt og grønt.
– De globale kornprodusentene er forholdsvis konsentrert på få land, så farene ved ekstreme værhendelser gjør korneksportmarkedet sårbart, legger Hart til.
Bør være en vekker
Ludher understreker at man må ha mer oppmerksomhet om bøndenes situasjon på tvers av de ulike sektorene.
– Dagens problemene bør være en vekker for beslutningstakere, sier hun.
Avantika Goswami, forsker på klimaendringer ved det indiske Senteret for vitenskap og miljø, mener myndighetene i India bør utvikle bedre systemer for tidlig varsling av værhendelser. De må også se på nye plantemønstre.
– Uregelmessig vær er den nye normalen. På kort sikt er det snakk om tilpasning, på lang sikt må de globale utslippene ned, understreker hun.
(©NTB)
