Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
09 oktober 2023 07:35
Del på Facebook
Hamas-angrepene på sivile fremstår som klare krigsforbrytelser, mener folkerettsekspert. Her er en soldat ved likene av noen av de israelske ofrene i Sderot lørdag. Foto: Tsafrir Abayov / AP / NTB
Hamas-angrepene på sivile fremstår som klare krigsforbrytelser, mener folkerettsekspert. Her er en soldat ved likene av noen av de israelske ofrene i Sderot lørdag. Foto: Tsafrir Abayov / AP / NTB

Hamas-angrepene på sivile fremstår som krigsforbrytelser, men angrepene på militære mål i Israel er ikke i strid med krigens regler, ifølge folkerettsekspert.

Da den palestinske islamistbevegelsen Hamas lørdag morgen sendte flere hundre soldater inn i Israel, tok de kontroll over flere militærposter, inkludert grenseovergangen Eretz.

Annonse
Annonse

De drepte også titalls israelske soldater og erobret militære kjøretøy som de til stor jubel viste fram på Gazastripen.

Men det ble tidlig klart at sivile israelere denne dagen måtte betale den høyeste prisen for det som er det mest omfattende angrepet på Israel på 50 år.

Sivile tatt til fange

Militante palestinere rykket inn i en rekke israelske småbyer og kibbutzer nær Gaza. De skjøt og drepte sivile i hjem og gater. På en musikkfestival i ørkenen har redningsmannskaper funnet 260 drepte etter at Hamas-soldater åpnet ild der lørdag morgen, ifølge avisa Haaretz.

– Det fremstår som klare krigsforbrytelser, sier forsker Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet til NTB om disse handlingene.

Et ukjent antall sivile – eldre kvinner, barn og hele familier – er tatt til fange og brakt til Gazastripen.

– Selv om å ta sivile til fange har en klar politisk og militær verdi for Hamas, er det utvilsomt at dette er brudd med reglene for krigføring, sier Hellestveit.

Krigsfanger

Folkerettseksperten er klar på at også Hamas er bundet av disse reglene når de gjennomfører et koordinert militært angrep på israelsk territorium.

Det stiller seg litt annerledes når Hamas tar israelske soldater som krigsfanger eller når de angriper militære mål i Israel, ifølge Hellestveit.

– Det er ikke i strid med de internasjonale reglene for okkupasjon, sier Hellestveit.

Det er uklart hvor mange soldater og sivile som er tatt til fange, men israelske myndigheter bekreftet søndag at til sammen minst 100 er brakt til Gazastripen.

30 av fangene holdes av den væpnede gruppen Islamsk hellig krig (Jihad), som har sluttet seg til Hamas-angrepet. Militsens leder sier at gislene ikke blir løslatt og sendt hjem før palestinske fanger i Israel blir løslatt.

Annonse
Annonse

Hamas har opplyst at de holder 100 israelere som fanger. Motivet er tilsynelatende å tvinge Israel til å løslate alle palestinske fanger i israelske fengsler – 4500 ifølge menneskerettsorganisasjonen B'Tselem.

I 2011 byttet Hamas én eneste israelsk soldat mot over 1000 palestinske fanger. Gilad Shalit ble holdt som gissel i fem år før Israel ga etter for det palestinske kravet.

Luftangrep på Gazastripen

På under to dager hadde israelske fly angrepet 800 mål på Gazastripen. Flere boligblokker er jevnet med jorden. På 24 timer ble nesten 300 mennesker drept, det dødeligste døgnet på 15 år, ifølge palestinske myndigheter.

Også Israel har krigens folkerett på sin side når de som svar på Hamas-angrepet, angriper militante grupper på Gazastripen, påpeker Hellestveit. Det gjelder kun dersom det tas tilstrekkelige hensyn for å unngå sivile tap.

Human Rights Watch (HRW) og Amnesty International har tidligere beskyldt både Israel og Hamas for krigsforbrytelser. HRW mener blant annet at begge parter begikk krigsforbrytelser under den elleve dager lange krigen i mai 2021. Også Amnesty har gjentatte ganger bedt Den internasjonale straffedomstolen ICC om gransking av mulige israelske krigsforbrytelser, senest under luftangrepene mot Gaza i mai.

– Strengt system

Men ifølge Hellestveit har historien vist at Israel i økende grad har tatt tilstrekkelige slike hensyn når IDF gjennomfører fly- og droneangrep mot et så tett befolket område. Spesielt gjelder det etter at Gaza ble underlagt ICC fra 2015.

– Jurister er nå svært tett på israelsk målutvelgelse, nettopp for å hindre at det blir begått klare folkerettsbrudd i forbindelse med stridighetene, forteller hun.

Hun framholder at det er en betydelig gråsone når det gjelder målutvelgelse og proporsjonale sivile følgetap.

– Men de klare tilfellene av ulovlige angrep («indiscriminate attacks») har Israel et relativt strengt system for å hindre, sier Hellestveit.

Terrorisering

USA, EU og andre vestlige aktører var tidlig ute med å slå fast at Hamas-angrepene på Israel var terrorangrep. «Terrorangrep» har ingen klar definisjon i folkeretten, påpeker Hellestveit.

Men dette er en situasjon hvor det er et snevrere terrorbegrep – i internasjonal humanitærrett kalt «terrorisering av sivilbefolkning» – som gjelder.

– Det fremstår per nå som om angrepet på festivaldeltakere, sivile i gatene og sivile i sine hjem, samt gisseltaking av sivile, faller innenfor det snevrere terroriserings-begrepet i krigens folkerett, sier Hellestveit om Hamas-angrepene.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om Israels okkupasjon på Vestbredden

• Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

* I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.

* Som et resultat av Oslo-avtalene i 1993 og 1995 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.

• På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.

* Israel har opprettet 132 bosetninger og 146 såkalte utposter i strid med folkeretten i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.

* Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.

* I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer fortsatt luftrommet og kysten utenfor.

* Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.

* FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.

* Israel har aldri etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.

Fakta om Gazastripen

• 360 kvadratkilometer stort område, litt større enn Hamar kommune.

• Rundt 2,3 millioner palestinske innbyggere, nesten halvparten er barn. Største by er Gaza by med cirka 600.000 innbyggere.

• Grenser til Israel, Egypt og Middelhavet. Okkupert av Israel i 1967.

• Israel trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at den palestinske islamistbevegelsen Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006.

• FN anser fortsatt området for å være okkupert.

• Israel har gjennomført fire store militæroffensiver mot enklaven siden 2008, med store humanitære tap og materielle ødeleggelser som resultat.

• Styres av Hamas, som 7. oktober gikk til angrep på Israel med tusenvis av raketter og flere hundre krigere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse