Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
21 november 2023 07:25
Del på Facebook
Direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther, sier direktoratet ønsker å forsterke rådet om beredskapslager til sju dager i stedet for kun tre. Her fra Samfunnssikkerhetskonferansen i Oslo mandag. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther, sier direktoratet ønsker å forsterke rådet om beredskapslager til sju dager i stedet for kun tre. Her fra Samfunnssikkerhetskonferansen i Oslo mandag. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Dagens råd om at folk bør kunne klare seg selv i tre dager i en krisesituasjon er ikke bra nok, mener DSB. De syns nordmenn bør kunne klare seg en uke.

– Verden har blitt enda mer dramatisk, det er krig på dørterskelen vår, og vi må rett og slett skjerpe alvoret i rådet, sier direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NTB.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

– Vi har ikke nok folk innenfor helse, politi og brann til å ta vare på alle fem millioner nordmenn det øyeblikket en krise inntreffer. Da må beredskapsaktørene først hjelpe de som trenger det mest, som eldre og syke, legger hun til.

Siden 2018 har direktoratet derfor anbefalt nordmenn å ha beredskapslager hjemme som rekker til tre dager i en krisesituasjon. Egenberedskap innebærer at du kan ta vare på deg selv og dine nærmeste dersom det oppstår en uforutsett hendelse og man ikke kan komme seg på butikken.

Men i en stadig mer usikker hverdag med krig i Europa, ekstremvær og nye trusler, tror ikke lenger DSB at dagens råd reflekterer behovet i samfunnet.

– Åtte av ti nordmenn sier de vet de må ha beredskapslager, men bare fire av ti nordmenn har det. Vi har vurdert om vi skal fokusere på å få alle opp til tre dager, men vi tror det er for lite, og at vi må opp på sju dager beredskap, sier Aarsæther.

– Ganske mye vann

Nå skal forslaget ut på høring. DSB-direktøren er imidlertid tydelig på at et strengere krav også byr på nye utfordringer.

– Dersom rådet blir sju dager, slik vi ønsker, må vi nok bistå borettslag og leilighetskomplekser litt mer. Fordi det å ha vann til sju dager begynner å bli ganske mye, sier Aarsæther.

Da blir løsningen økt samarbeid, og at man hjelper hverandre, tror hun. Det kan for eksempel innebære at borettsslaget tar ansvar for vann til alle beboerne, mens beboerne selv tar ansvar for mat og varme.

– Det med mat er jeg ikke så bekymret for siden de fleste har noe på kjøkkenet. Men hvis du ikke har peis for eksempel, hvordan har man tenkt å holde varmen hvis strømmen går tre dager midt på vinteren?

Annonse
Annonse

– Det er et ganske dramatisk scenario, det finnes ganske mange enkle ting man kan kjøpe som ulltøy og en liten gassbrenner, men mange folk har ikke det, sier hun.

Ikke bare elendighet

En undersøkelse fra i fjor viser at kun en av fire nordmenn har beredskapslager hjemme. Disse tallene ble imidlertid hentet inn før Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

– Jeg tror det skyldes en tro på at alt alltid går bra, sier DSB-direktøren, som peker på pandemien som et eksempel.

Hun trekker fram at mange har glemt hvordan livet var den gang. Og siden det gikk fint, tror hun mange tar «det går nok bra» litt for lett.

– Det er veldig krevende nå, og vi er nødt til at befolkningen er sin rolle bevisst – som et av de viktigste leddene i beredskapen, sier hun.

Totalberedskapskommisjonen overleverte i sommer sin rapport « Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid » til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), der det igjen ble anbefalt at alle bør ha egne beredskapslagre hjemme.

Justisministeren sa den gang at hun opplevde at befolkningen i økende grad er bevisst på egenberedskapen etter Ukraina-krigens utbrudd.

Likevel synes ikke Aarsæther at folk bør være alt for redd for krig her hjemme.

– Vi har en veldig god beredskap i Norge. Det er sterk tillit mellom myndighetene og befolkningen. Jeg tror ikke man skal tenke for mye på dette med krig, rett og slett, sier hun.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 7 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 8 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 9 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 11 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse