Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
13 februar 2024 11:43
Del på Facebook
Hele 40 prosent av norske skoler bruker Ipad i undervisningen og skolene bruker fire ganger mer på nettbrettet og utstyr til det enn på tradisjonelle skolebøker. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Hele 40 prosent av norske skoler bruker Ipad i undervisningen og skolene bruker fire ganger mer på nettbrettet og utstyr til det enn på tradisjonelle skolebøker. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Norske skoler kjøper bøker for 550 kroner per elev i året, mens en Ipad koster rundt 2000 kroner. Pedagogikkprofessor er kritisk til digitaliseringen i skolen.

Tallene som Klassekampen har funnet fram, viser at digitaliseringen av norske skoler spiser opp skolebudsjettene. Hele 40 prosent av alle norske grunnskoleelever er i dag utstyrt med det populære nettbrettet, noe som betyr at det ligger rundt 252.000 Ipader i norske klasserom.

Annonse
Annonse

Eevi Beck er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og mener digitaliseringen har vært idealisert av dem med makt i Skole-Norge. Hun kaller den hodeløs og mener digitale verktøy kan være nyttige hvis de brukes rett, men at fysiske bøker har blitt undervurdert de siste årene.

Professor Øystein Gilje ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo minner om at digitale enheter har flere funksjoner enn en lærebok, og peker på at norske skoler hvert år bruker rundt 135.000 kroner per elev. I den sammenheng virker ikke 2000 kroner så mye.

Annonse
Annonse

– I noen fag er papirboka viktig, i andre fag er skjerm et godt verktøy. Det handler om å finne en balanse, og det kan godt være at fire til én ikke er en ideell balanse. Det kan være at det forholdet burde vært jevnere. Men det er naturlig at skjerm er dyrere enn papirbok, understreker han.

Bærum var en av de første kommunene som innførte Ipad i skolen, og avisa har tatt utgangspunkt i kommunens tall for å regne ut utgiftene. Varaordfører Haakon Kvenna Veum (H) innrømmer at en av årsakene til at de innførte Ipad var å spare penger, men at det ikke har skjedd. Han mener likevel at skjerm er positivt i skolen, og at det gir lærerne et ekstra verktøy.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse