For tiden foregår en av de mer begivenhetsrike eventene eller periodene for de som er interessert i fugler, nemlig høsttrekket. Nå er de artene som ønsker seg bort fra kalde vintre her oppe i nord, i ferd med å forflytte seg til varmere og mer sydlige breddegrader.
Noen av dem kommer fra områder så langt nord som det er mulig å komme og er på vei til områder sør for ekvator for sin vintertilværelse, slik som sandloen på dette bildet som ble foreviget ved Skottheimsvika i Hustadvika kommune for noen dager siden.
Som vi ser på bildet er denne sandloen ringmerket og fargemerket med en ring på høyre og venstre fot. På den høyre foten har den tre initialer. På denne måten er det mulig å merke svært mange ulike individer innen flere arter og at de kan følges mens de er i live. Den typiske ringen som er i metall, er svært vanskelig å tyde i felt og finnes gjerne først igjen etter at fuglen er funnet død. Fargemerkingene gjør at det er mulig å avlese data mens fuglen er i live og en får da mer gjenfunn og mer live data om trekkruter m.m.
Etter å ha sendt inn data for denne fuglen, får vi vite at den ble ringmerket i Ny Ålesund på Svalbard i 2021 og igjen sett på samme lokasjon i 2022. Vinteren 2021 ble den sett i Mauretania i Vest-Afrika hvoretter den nå altså ble sett på høsttrekket i Skottheimsvika i Hustadvika kommune.
Fløy mellom 750-800 mil på høsttrekket i 2021
I 2021 er det altså dokumentert at denne sandloen dro fra Svalbard til Mauretania som er en avstand på minst 750 mil i løpet av høsten 2021. Sannsynligvis nærmere 800 mil da den nødvendigvis ikke flyr i helt rette linjer som er imponerende for en slik liten skapning.
I og med at den igjen ble sett i Ny-Ålesund året etter, betød det at den tok det samme lange trekket tilbake på våren 2022.
Sandlo er inndelt i to underarter som samlet hekker rundt det meste av Arktis, fra de nordøstligste delene av Canada til Beringstredet. I Europa finnes den også i Storbritannia og Mellom-Europa. Det antas at en betydelig andel av de sandloene som hekker i Fastlands-Norge, tilhører underarten tundrae, som har en utbredelse som strekker seg fra Nord-Skandinavia og gjennom de arktiske delene av Russland helt øst til Beringstredet. Fuglene som hekker på Svalbard og Jan Mayen, og langs kysten av Sør-Norge, tilhører underarten hiaticula og det er derfor antatt at individet på bildet tilhører denne underarten.
Nær truet
Norsk ornitologisk forening som nå heter Birdlife Norge, vurderte i 2015 hekkebestanden i Fastlands-Norge til å være mellom 10 000 og 15 000 par, mens hekkebestanden på Svalbard ble anslått til å være mellom 300 og 400 par. Det setter arten i en status lik nær truet.
Følg med på fuglelivet nær deg og meld fra hvis du ser fargemerkede individer og du greier å lese tallene/bokstavkombinasjonene. Merk deg de ulike fargene på hver fot og hva som står på det fargekodede "flagget".
Hvorfor ringmerker man fugler?
Ringmerking av fugler er en viktig metode innen ornitologi (fugleforskning) som gir oss verdifull innsikt i fuglenes liv. Ved å feste en liten metallring rundt fuglens bein, kan forskere samle inn data om en rekke ulike aspekter ved fuglenes liv, for eksempel:
- Trekkruter: Hvor flytter fuglene til om vinteren? Hvilke veier tar de?
- Overvintringsområder: Hvor tilbringer fuglene vinteren?
- Levetid: Hvor lenge lever ulike fuglearter?
- Hekkeområder: Hvor hekker fuglene?
- Bestandsutvikling: Hvordan går det med populasjonene av ulike fuglearter?
- Dødsårsaker: Hva er de vanligste dødsårsakene for ulike fuglearter?
Hvordan fungerer det?
Når en fugl blir ringmerket, noteres informasjon om fuglen (art, alder, kjønn, målinger osv.) og ringens nummer. Hvis en ringmerket fugl senere blir funnet igjen, enten levende eller død, kan man rapportere funnet til en ringmerkingssentral. Ved å sammenligne informasjonen fra fangsten og funnet, kan forskerne trekke konklusjoner om fuglens liv.
Hvorfor er det viktig?
Ringmerking gir oss kunnskap om fuglenes liv som vi ikke kan få på andre måter. Denne kunnskapen er viktig for å:
- Beskytte fugler: Ved å forstå fuglenes behov kan vi bedre beskytte dem og deres leveområder.
- Forvalte naturressurser: Kunnskap om fuglebestander er viktig for å forvalte naturressurser på en bærekraftig måte.
- Øke vår forståelse av naturen: Ringmerking bidrar til å øke vår kunnskap om naturen og de komplekse sammenhengene mellom ulike arter.
Vil du vite mer?
Hvis du er interessert i å lære mer om ringmerking, kan du besøke nettsiden til Norsk Ringmerkingssentral: https://www.norskringmerkingssentral.no/
Hvordan rapportere?
Hvis du finner fuglen i denne oversikten: https://www.ringmerking.no/cr/default.asp?CRside=RAPPORTERE&CRuSide=FORENKLET
Hvis du ikke finner fuglen i oversikten over: https://www.ringmerking.no/cr/default.asp?CRside=RAPPORTERE&CRuSide=ENKEL