Silanden (Mergus serrator) er en slank og elegant andeart som er kjent for sin forkjærlighet for fisk. Med sitt karakteristiske sagtakkede nebb er den perfekt utstyrt for å fange sine glatte byttedyr.
Utseende og levevis
Silanden er en middelsstor and med en slank kropp og lang hals. Hannen er lett gjenkjennelig med sitt sagtakkede, røde nebb og sin svart/grønne hodetopp. Hunnen er mer diskret farget, med en gråbrun kropp og et rødt nebb. Silanden er en dykkand som tilbringer mye tid under vann på jakt etter fisk. Vi finner den både ute ved havet, i brakkvann og ved ferskvann.
Navnet har den fått fra en av de vanligst byttedyrene til siland – sil eller kanskje bedre kjent som tobis. Småsild, brisling, stingsild, krepsdyr og yngel av andre fiskeslag står også på menyen.
Reiret plasseres godt skjult på bakken, under buskas og kratt eller under trerøtter og naust, nær vann, og fores med dun. De 7–12 gråbrune eller grønnlige eggene ruges av hunnen i ca 1 mnd. . Ungene passes av hunnen og blir flygedyktige etter ca. to måneder
Etter eggleggingen samles hannene i flokker og trekker mot fiskerike gruntvannsområder på kysten for å myte. Hunnene feller vingefjærene på seinsommeren mens de fortsatt er sammen med ungene og befinner seg i hekkeområdene.
Om vinteren er den i hovedsak ute ved kysten og kan opptre i alt fra små flokker med noen få individer til flokker på flere hundre. De største konsentrasjonene finner vi i Møre og Romsdal og i Trøndelag.
En flokk med siland hunner og noen få hanner. Foto: Steinar Melby, NorScape.com
To siland hanner og en hunn i midten. Foto: Steinar Melby, NorScape.com
Utbredelse og bestandsutvikling
Silanden har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den i store deler av landet, både i lavlandet knyttet til kysten men også i fjellområder. Hekkebestanden av siland i Norge er basert på usikre tall og ble antatt å være mellom 10 000 og 30 000 par i 2015.
Den er fremdeles på lista over jaktbare arter i perioden 1. april 2022-31. mars 2028.
Konflikter med mennesker
Silanden kommer sjelden i direkte konflikt med mennesker. Den kan imidlertid bli påvirket av endringer i miljøet, som for eksempel forurensning og tap av leveområder. Den tar yngel av ørret og laks i vassdragene og er av den grunn sett på som en konkurrent til laksefiskere. Det kan føre til større uttak enn ved vanlig jakt på silender i elveområdene.
Hvorfor er silanden viktig?
Silanden er en viktig del av det nordlige økosystemet. Som fiskejeger har den en sentral rolle i å regulere fiskebestandene i mange vassdrag. I tillegg er silanden en vakker og fascinerende fugl å observere.
Hva kan vi gjøre for å bevare silanden?
For å sikre at silanden fortsetter å trives er det viktig å:
- Beskytte hekkeområdene: Hekkeområdene må skjermes mot forstyrrelser fra mennesker og andre aktiviteter.
- Opprettholde god vann kvalitet: Renere vann gir bedre levevilkår for fisk, som er silandens hovedføde.
- Overvåke bestanden: Regelmessig overvåking av hekkebestanden er nødvendig for å kunne vurdere utviklingen og sette i verk tiltak ved behov.
Trekkfugl
Silanden er delvis trekkfugl. Mange individer overvintrer langs kysten, mens andre trekker lengre sørover.
Vil du lære mer om silanden?
- Miljølare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=718
- Store norske leksikon: https://snl.no/siland
- Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Siland
- Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/Pages/186803/Mergus_serrator
