Noen liker fleskebein, andre knasker på bein av pinnekjøtt, men ingenting smaker bedre enn politiske bein. Før i tiden var politiske bein lite attraktive, men i dag er politiske bein drømmen for mange. Det er også godt betalt. Nærmest uansett hva man gjør får det ingen konsekvenser.

Det er vel årsaken til at mange politikere har så vanskelig med å stille opp for sine velgere og for sine egne valgkretser og distrikter. Skal man lykkes som sentral politiker må man underordne seg systemet og den politiske agenda som partienes ledere har bestemt. Og det til tross for at beinet kan smake ille.

Mange tjener mer enn statsministeren
Og når selv en skarve fylkespolitiker tjener bedre enn statsministeren er det ikke merkelig at man tviholder på sitt verv som folkevalgt politiker. Og er man først kommet i posisjon følger mange betalte verv. Alle forsøk på å rydde opp i dette uvesenet faller selvsagt rett i avgrunnen. Når sølvpengene betyr mer enn integritet og moral, bør man vel kanskje tenke og stoppe opp.

Mange glemmer sine velgere
Nesten daglig ser vi at folkevalgte politikere tvinges til å ta standpunkter som må kjennes som onde og vanskelige både i forhold til det man selv mener, og ikke minst i forhold til det ens egne velgere mener. Man skulle tro at opplyste, kunnskapsrike folkevalgte mennesker i solidaritet til sine egne velgere kjempet for den man trodde på. Men dessverre er det ikke slik. Mange etablerte politikerne føler slavisk det som forelegges dem av byråkratene og av kompromissets løsninger. At velgerne protesterer høylytt og intens, tillegges ingen vekt. Uansett hva politikerne gjør av misgjerninger synes ikke å få noen konsekvenser. Men det kommer en dag!

Ingen konsekvenser
Nesten daglig kan vi lese om kostnadseksplosjoner i prosjekter. Vi kan lese om at offentlige byggherrer har valgt entreprenører som er nærmest insolvent eller som har en så svak økonomi som gjør at prosjekter stopper opp. Det betyr at samfunnet belastes med enorme ekstrautgifter. Og det skjer uten at det får konsekvenser for dem som har kontrahert entreprenøren.

Og politikerne toer sine hender. Enten husker de ikke eller så skylder de på andre til tross for at de sitter med ansvaret. Ansvarsfravikelse er deres mantra.

Vi har en enorm oppryddingsjobb foran oss. Politikerne må våkne – og de må snart ta ansvar.