Sola er i ferd med å stige over Nordmøre. Den stiger for hver dag – og det blir lysere og lysere. Snart er våren her – og håpet mitt er at Nordmøre skal få en ny vår på alle måter. Det fortjener nordmøringene som har opplevd mange prøvelser i løpet av de siste årene. I år tror jeg at det endelig snur. I år tror jeg at mange ser lyset og håpet igjen.
Ingenting blir som før
Nå må man glemme at alt skal bli som før. Ingenting blir som før. Tidene skifter stadig fortere, men da gjelder det å tilpasse seg den nye tiden. Dette med å tilpasse seg har dessverre nordmøringene ofte hatt problemer med. Nå føler jeg at det er kommet inn en ny giv hos mange nordmøringer. Stadig flere ser mulighetene. Og når positiviteten blir smittsom, er det virkelig håp om bedre tider. Konkurranse skaper mangfold.
Jeg gleder meg hver gang jeg kan lese en god nyhet fra Nordmøre. Det gleder mitt hjerte når nye arbeidsplasser skapes. Det gleder også når gamle arbeidsplasser fornyes og endres. Den trasige opplevelse de siste årene har vært at levedyktige bedrifter er ribbet og flyttet ut fra Nordmøre. Og det aller mest smertefulle er å se hvordan sykehus-saken har utviklet seg.
Et sykehus med varme mennesker
Nylig feiret min gamle mor sin 95 årsdag. Like etter ble hun innlagt på sykehuset i Kristiansund. Hun blir nok skrevet fort ut igjen. Men bare det å ha et sykehus like i nærheten hvor gode mennesker forstår at gamle, syke mennesker også trenger hjelp, varmer mitt hjerte. Det å ha ansatte på sykehuset som behandler pasienter som mennesker og ikke som et interessant kasus, er godt å vite. Selvsagt er det viktig også å behandle de «interessante» og mer sjeldne sykdomstilfellene. Det gjør at legene kan skrive artikler i internasjonale legetidsskrift om at grenser flyttes for legevitenskapen. Det kan komme mange til gode og det betyr selvsagt fremskritt.
Men i sin streben etter berømmelse må helsepersonell ikke glemme de prosaiske, vanlige sykdommene. På sykehuset i Kristiansund blir også eldre mennesker sett – og de får den hjelp og støtte de fortjener.
Det er årsaken til at jeg har skrevet så masse om at også nordmøringene fortjener å ha sitt sykehus.
Sykehuset i Kristiansund er Nordmøres viktigste hus. Og det må det også være i fremtiden. Håpet er at kommunene også bygger opp flere hus hvor man kan ta bedre vare på alle de gamle menneskene som det blir stadig flere av på Nordmøre. Vi må få et bedre samspill mellom sykehuset og sykehjem/omsorgsboliger slik at alle eldre kan få en alderdom de fortjener og trenger.
Helseforetaksmodellene fjernes?
Det synes nå å komme en bevegelse i synet på den etter mitt syn forhatte helseforetaksmodellen. Stadig flere er enig om at dette er en modell som ikke virker. Håpet er at en endring i sykehuspolitikken kan bidra til at vi også i fortsettelsen opprettholder et helsetilbud på Nordmøre som nordmøringene fortjener og trenger. Kanskje det blir en ny vår også for sykehuset i Kristiansund. Vi må i alle fall alle jobbe for at det skal skje. Og en ny modell betyr at politikerne igjen får ansvaret for helsepolitikken. Tar de ikke ansvaret kan folket felle sin dom ved valg. Dessverre har ikke folket kontroll over byråkratiet. Det lever sitt liv uansett hvor mye håpløst det mangehodete trollet finner på. En stemmeseddel betyr lite for en byråkrat, men det betyr enten eller for en politiker.
Det gror under snøen
Uansett går vi mot lysere og varmere tider. Det gror under snøen – og snart dukker spirene og blomstene frem. Jeg føler at det er mye som gror på Nordmøre nå – og kanskje blir 2018 det året det snur også for nordmøringene. Det er sannelig ikke for tidlig. Men skal det virkelig bli grønt må alle nordmøringene hjelpe til. Da får vi alle en ny god sommer og vi får en ny fremtid.