Land som sliter med populisme, har ett trekk til felles: De mangler lokalaviser, sier kulturminister Trine Skei Grande (V). I Norge har vi flust av dem.
Fredag presenterte Grande regjeringens nye melding om mediestøtte på landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) i Drammen, der 200 lokalavisjournalister var samlet.
Jubel
Og nettopp lokalavisene har grunn til å juble over en ny innretning på pressestøtten: Grande varsler nemlig en solid dreining av pressestøtten i retning små og lokale medier.
– I dag har vi mange steder som lever i halvskygge, og store geografiske områder som ikke blir dekket journalistisk. Det vil bli en omfordeling til små, lokale aviser for å dekke hvite flekker på mediekartet, slo Grande fast til applaus i salen.
I talen slo hun også fast at redaktørstyrte medier med et maktkritisk blikk er en del av demokratiets infrastruktur.
– Det skal vi bidra til å styrke, slo hun fast.
Fornøyd
LLA-leder Rune Hetland er særdeles fornøyd med budskapet.
– Tjenestetilbudet til landets befolkning er det jo kommunene som sørger for. Og det er bare lokalavisene som følger kommunene tett og sørger for at innbyggerne får det beste ut av ressursene. Det har kulturministeren vår skjønt, sier han.
– For første gang føler vi at alle vakre ord blir fulgt opp med handling, føyer han til.
Siden 2014 har antall lokalaviser falt fra 230 til 223, viser tall fra m edie-norge.
Imidlertid vil dreiningen på sikt innebære en reduksjon til riksdekkende aviser som Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land. Det er heller ikke varslet noen støtteordninger til regionaviser og såkalte nummer 1-aviser.
Advarer
Det er administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kritisk til.
– Vi savner tiltak for de større lokalavisene og regionavisene, slik Mediemangfoldsutvalget foreslo, sier hun til NTB.
Avisa Vårt Land stiller seg foreløpig avventende til omfordelingen. Redaktør Bjørn Kristoffer Bore mener mediestøttemeldingen er lite konkret.
– Vi ønsker selvsagt ikke noe kutt, men det er kommet fram svært lite konkret om hvordan det skal omfordeles, sier Bore til NTB.
Flere grep
I tillegg varsles flere større grep i den nye mediestøttemeldingen:
- De ulike støtteordningene skal samles i én ordning, som skal styres av et eget og uavhengig Mediestøtteråd. Rådet skal etter planen være operativt i 2021.
- Rammene for støtten skal gis for fire år av gangen i stedet for å være en del av den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget for å sikre større forutsigbarhet.
- Regjeringen vil også skrote kringkastingsavgiften, som i stedet skal betales over skatteseddelen gjennom en justering av personfradraget.
– Det haster
NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er svært fornøyd med at rammene for NRK-tilskuddet nå skal legges for fire år av gangen.
– Mer forutsigbarhet er kjempebra, sier han til NTB.
Det mener også leder av det tidligere Mediemangfoldsutvalget Knut Olav Åmås. Men regjeringen har ikke tatt innover seg den akutte situasjonen mediene står i akkurat nå, sier han og framholder at det er over to år siden utvalget la fram sin rapport.
– I Mediemangfoldsutvalget understreket vi at det hastet med å gjøre konkrete ting. Milliardinntekter er borte fra avisene, sier Åmås til NTB.
(©NTB)
