FNs klimapanel (IPCC) mener vi må gjøre drastiske endringer for å kutte klimautslippene. Flere peker på at Norge kan gjøre mye for å bidra i kuttene.
Faren for «matusikkerhet» vil være høy hvis den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader, og svært høy hvis jorda blir 2 grader varmere, ifølge IPCC.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener at rapporten er «svært illevarslende» og sier at det ikke er nok å kutte ut alle fossile drivstoff.
– Vi må også må legge om verdens landbruksproduksjon. Vi må spise mindre kjøtt og slutte å bygge ned naturen, sier Elvestuen.
Han mener at regjeringen har satt i verk flere tiltak og trekker blant annet fram avtalen med matbransjen om å halvere matsvinnet innen 2030, og forbud mot nydyrking av myr.
– Norge må bevare regnskogen
Norge har lenge vært involvert i arbeidet med å stanse og reversere avskoging i tropiske land og har så langt bidratt med 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet. Tidligere i sommer kom det imidlertid fram at fondets fremtid er i fare etter uenigheter mellom Norge og Brasils klimaskeptiske regjering.
Nå sier generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, at FN-rapporten bekrefter hvor viktig Norges politikk for regnskogsbevaringen er for klimaet.
– Norges viktigste klimatiltak i årene som kommer, vil være å videreføre denne politikken – også når det er politisk motvind, sier Eggen, som er spesielt bekymret for økende avskoging i Brasil.
Han mener det norske landbruket må gjøre seg mindre avhengig av importert soya til dyr- og fiskefôr, og heller bygge opp egen næring for produksjon av alternative proteinkilder.
– Det finnes håp
Til tross for de dystre funnene som ble presentert torsdag, sier generalsekretær i Verdens Naturfond (WWF), Bård Vegard Solhjell, at det finnes håp:
– Ved å legge om hvordan vi bruker landarealer, kan vi levere en stor del av løsningen på både klimaendringer og tap av natur, sier Solhjell.
Han mener det er viktig at regjeringen er sitt ansvar bevisst og at det er særlig tre viktige ting Norge kan gjøre for å bidra:
Solhjell anbefaler at regjeringen fortsetter å ta en lederrolle internasjonalt for å sikre en global avtale for naturen à la Parisavtalen for klima. Samt at økosystemer vernes og gjenopprettes gjennom å satse utelukkende på bærekraftig matproduksjon og bærekraftig forbruk. I tillegg må Norge verne den artsrike gammelskogen istedenfor å bygge den ned.
– Må få ned kjøttforbruket
Tidligere i år presenterte organisasjonen Eat, som ble grunnlagt av Gunnhild Stordalen, og det medisinske tidsskriftet Lancet, en rapport som viser at vi må halvere det globale forbruket av rødt kjøtt og sukker. Samtidig må forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter dobles.
Også den nye FN-rapporten peker på at vi må endre dietten vår til mer plantebasert mat som korn, bønner, frukt og grønnsaker. At mat fra bærekraftig dyrehold vil gi lavere utslipp av klimagasser, samt at vi må begrense matsvinnet.
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, mener at vi befinner oss i en «akuttsituasjon hvor vi må endre matvanene våre».
– Produksjonen og forbruket av kjøtt må kraftig ned, sier Pleym.
Fakta om IPCCs rapport om klima og landarealer
Her er noen av hovedpunktene i den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) om klimaendringer og landarealer:
- Endringer i landbruk og kosthold kan gi store kutt i utslippene av klimagasser. Husdyrhold og kjøttproduksjon forårsaker store utslipp av metan og andre klimagasser.
- Mennesker påvirker i dag over 70 prosent av den isfrie landjorda.
- Jordbruk, skogbruk og annen bruk av landarealer står i dag for 23 prosent av verdens samlede utslipp av drivhusgasser.
- Global oppvarming påvirker allerede nå den globale matvaresikkerheten. Mange steder i verden opplever bønder mer ekstremt vær.
- Matsikkerheten vil bli truet dersom den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader. Risikoen vil være svært høy hvis jorda blir 2 grader varmere.
- Gjennomsnittstemperaturen på jorda er nå nesten 1 grad høyere enn i førindustriell tid. Men hvis man utelukker havet og bare ser på landjorda, har oppvarmingen her allerede nådd 1,5 grader.
- Jordbruk og matproduksjon gir klimagassutslipp, men landarealer kan også brukes til å lagre CO2, for eksempel ved å plante trær. Jordbunnen kan også brukes til å binde CO2.
- For mye treplanting kan imidlertid legge beslag på store landarealer og føre til nye problemer.
Kilder: IPCC, Cicero, Ritzau, Miljødirektoratet
(©NTB)