Bankene ivrer etter å få nordmenn til å åpne aksjesparekonto. Kvitt deg med forbrukslånene før du kjøper aksjer, sier økonomiprofessor Hans K. Hvide.

«Tiden renner ut!» advarer DNB sine kunder, illustrert av et timeglass. Alle som sparer i aksjer og aksjefond, må skynde seg å åpne aksjesparekonto, heter det videre. Og finansminister Siv Jensen støtter opp om budskapet:

– De som vil benytte seg av den skattefrie ordningen, bør forte seg. Det er en mulighet til å unngå skatt nå hvis man benytter seg av det vinduet som nå er før årsskiftet, sa hun til NRK mandag.

Grunnen til at både finansministeren og bankene stresser kundene litt ekstra ved inngangen til adventstiden, er en frist myndighetene har satt. Er du blant dem som har tjent penger på aksjefond, kan du flytte pengene over på en aksjesparekonto (ASK) innen nyttår og slippe å skatte av gevinsten. Via ASK kan du selge og kjøpe aksjer og aksjefond uten å skatte av gevinsten du får underveis. Først når du tar ut gevinsten, betaler du skatt av den.

– Ikke lurt

Bankene sier de trenger tid til å ordne papirene før fristen innen nyttår. Derfor stresser de deg nå. Men kanskje kan du ta det helt med ro?

– Det er ikke alle det passer for å spare i aksjer. Det er ikke lurt å spare i aksjer samtidig som du har dyre forbrukslån, som billån, lyder det klare rådet fra professor Hvide ved institutt for økonomi på Universitetet i Bergen.

Han påpeker at nordmenn har veldig høy gjeld. Å sette penger i aksjefond samtidig som man har kredittkortgjeld eller billån, sammenligner han med ren spekulasjon. Da bør du være rimelig sikker på at du kan «slå aksjemarkedet».

– Selv jeg som er finansprofessor, har ingen tro på at jeg skal klare det, sier han.

Dersom du har investert i fond eller aksjer og overhode ikke har tenkt å flytte på investeringen, trenger du ikke åpne aksjesparekonto. Men du har heller ikke noe å tape på å gjøre det.

Må ha tid

Også pensjonister bør tenke seg om.

– Pensjonister bør ikke ta så mye risiko. De bør kanskje sette pengene i obligasjonsfond eller rentebærende papirer i stedet, mener Hvide og viser til at aksjekursene kan synke brått og barbere sparepengene.

Det generelle rådet er at aksjesparing er for folk med god tid. Da kan man – hvis man klarer å holde nervene i ro – styre klar av bølgedalene og ta ut pengene når børsen er på topp.

Dersom du har penger å sette til side, er ASK helt fint, sier Hvide. Han råder imidlertid folk til å sjekke bankenes gebyrer og såkalt kurtasje, for noen banker tar seg godt betalt for å forvalte sparepengene dine. Som regel er det gratis å åpne kontoen, men fondene koster.

Forbrukerrådets finansportal har laget en sjekkliste og tilhørende kostnadsoversikt.

Forbrukerrådet positiv

Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket understreker at de ikke gir råd om hva folk skal gjøre med sparepengene sine, og påpeker at det for unge kan være riktigere å betale ned på boliglånet enn å for eksempel spare til pensjon.

Men Blyverket mener ASK er en god ordning for dem som vil spare i aksjer.

– Du får god oversikt over aksjesparingen. Du kan kjøpe og selge aksjer uten å få en skattesmell. Det er bra, om du ønsker å ha et aktivt forhold til det, sier hun til NTB.

Hun anbefaler de som er i tvil om ASK er riktig for dem, om å ta kontakt med banken.

To år etter at ordningen med ASK ble lansert, står fortsatt en tredel av aksjefondskapitalen utenfor ordningen, ifølge interesseorganisasjonen Verdipapirfondenes Forening. Totalt har nordmenn opprettet 583.000 aksjesparekontoer, og den samlede kapitalen er på 101 milliarder kroner.

(©NTB)