En lite kjent regel i skatteloven lar de rikeste i Norge plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper, skriver Dagens Næringsliv.

En ny regel i skatteloven i 2006 førte til at de rikeste blant oss kan ha store ubeskattede inntekter i holdingselskapene sine.

De rikeste nordmennene tjener 80 milliarder i året helt skattefritt, som følge av regelen, skriver DN i en bredt anlagt reportasje lørdag.

Endringen skulle gi insentiver til å la pengene bli i selskapene og reinvestere dem i ny virksomhet, for slik å skape vekst og arbeidsplasser. I tillegg var motivet å motvirke at staten ble en for dominerende eier i norsk næringsliv.

Skattefrie utbytter

Da skatteloven trådte i kraft i 2006, opprettet tusenvis av norske bedriftseiere egne holdingselskaper for å kunne motta utbytte skattefritt. For en ny regel i skatteloven gjorde at utbytter forble skattefrie dersom de ble overført til et aksjeselskap.

Et holdingselskap er et selskap uten annet formål enn å eie andre selskaper.

Ifølge Dagens Næringsliv  som har hentet ut data fra Skatteetaten for alle år siden reformen trådte i kraft, og analysert et tusentalls selskaper, er flere hundre milliarder kroner tatt ut fra norske bedrifter, og overført til private holdingselskaper. Bare i fjor utgjorde de skattefrie inntektene 90 milliarder kroner. De siste årene har tallet ligget rundt 80 milliarder.

Formuene øker

Ifølge DN blir store deler av disse pengene investert i eiendom, aksjer og aksjefond, uten at det betales skatt først. Også gevinstene fra aksjer og aksjefond er skattefrie i neste omgang, og effekten av dette er at formuene vokser i stor hastighet.

Norge har nå fire ganger flere rike og dobbelt så mange superrike – eller milliardærer – som USA målt i forhold til folketall.

De skattefrie inntektene synes heller ikke på statistikken som brukes mest til å måle ulikhet i Norge, den såkalte Gini-indeksen, slik at ulikhetene i samfunnet kan svært mye høyere enn det som tidligere er rapportert.

(©NTB)