Av Berit Tønnesen, gruppeleder Kristiansund Arbeiderparti

I saken om utlegging av reguleringsplan i Brunsvika til offentlig ettersyn, og som nå er i medias søkelys, har Plan og Bygningsrådet behandlet saken hele tre ganger. Rådets leder Bjarne S. Elde hatt det samme standpunktet i saken i alle tre møter – både før og etter den omtalte kontakten med en part i saken (Vidar Solli).

Jeg oppfatter Tidens Kravs dekning som spesiell. I nettsaken var overskriften «En merkelig sak» som jeg oppfattet dithen at det var Bjarne Eldes opptreden som var spesiell. I selve reportasjen er derimot utsagnet «En merkelig sak» brukt av Vidar Solli som definerer saksbehandlingen i Plan og Bygningsrådet på denne måten. En slik bruk av overskrift er i beste fall villedende for de som leser overskriften. Artikkelens tone bidrar også til å danne et inntrykk av at det her har foregått noe kritikkverdig mellom politikeren og innbyggeren – selv med den informasjonen Tidens Krav satt med på det tidspunktet saken ble skrevet, som viste en helt normal dialog i en slik sak. Her burde det vært naturlig at Tidens Krav har funnet det like interessant å se på hvilken dialog det har vært mellom partene på begge sider, og andre medlemmene i utvalget. Bare for balansens skyld, og for å vise hvordan nærdemokratiet fungerer.

For å ha et velfungerende demokrati, må det være kontakt mellom innbyggere og de folkevalgte. Tilliten mellom folkevalgte og befolkningen blir styrket når folkevalgte lytter og tar med seg innbyggerperspektivet inn i politiske prosesser. Vi politikere er valgt av folket for å representere disse, og innspillene vi som folkevalgte får, gjør at beslutningsgrunnlaget blir bedre. Muligheten for å ta kontakt med politikere gjelder både for den enkelte innbygger, organisasjoner og for næringslivet, og målet vårt er at denne terskelen skal være lav.

Det er viktig å ha en tydelig rolleforståelse når vi diskuterer dette. Administrasjonens rolle er å saklig utrede fakta som skal være faglig fundert, og skal ikke ha noen personlige meninger knyttet til saken som sådan. Dette er rådmannens ansvar. Den politiske rollen er å sette seg inn i den faglige betraktningen fra administrasjonen, ta med seg innbyggerperspektivet, drøfte fordeler og ulemper, og til slutt ta en politisk beslutning. Noen ganger i tråd med den faglige innstillingen, andre ganger finner det styrende politiske organ å ta andre avgjørelser, dette er demokrati.

Det lokale demokratiet er tuftet på at lokalpolitikere har makt og myndighet til å gjøre beslutninger på vegne av innbyggerne. Ofte ønsker folkevalgte å gå inn i detaljene i enkeltsaker, og gjerne følge opp henvendelser fra innbyggerne om disse sakene. Denne balansegangen utfordrer daglig samspillet mellom politikk og administrasjon i kommunen, men er helt sentral i ombudsrollen.

Jeg reagerer sterkt på at Bjarne Elde fremstilles på en slik måte, når det han gjør er å ta ombudsrollen sin på alvor. Sollis kontakt med Bjarne Elde likestiller jeg med henvendelser jeg får som gruppeleder, eller henvendelser til andre ledere eller medlemmer av hovedutvalgene både fra næringsliv, organisasjoner og enkeltmennesker. Kontakten kan også gå andre veien. I hovedsak er formålet med disse henvendelsene å belyse flere sider av en sak. I mitt politiske virke er nettopp denne kontakten med innbyggerne med på å gjøre meg som politiker og tillitsvalgt bedre i stand til å fatte beslutninger når jeg kjenner saken fra flere sider. Oftest blir vi politikere kontaktet av enkeltpersoner – dette kan være som f.eks en sak som nylig er blitt omtalt i media om uverdigheten ved at eldre mennesker i institusjon plasseres på dobbeltrom – her har Arbeiderpartiet handlet utfra informasjon som både kommer fra kommunens administrasjon, og fra innbyggere som varsler og er bekymra for sine. Vi som styrer en kommune er premissleverandør for kommunale tjenester til den enkelte innbygger, våre organisasjoner og næringsliv, så selvsagt må vi da ha kontakt med de som har skoa på.

I mitt hode burde media vinkle saken fra den siden der ombudsrollen også må drøftes. Tidens Krav fikk raskt den informasjonen de har etterspurt i forhold til Elde og Sollis kontakt. Så åpenheten er i aller høyeste grad ivaretatt. Innholdet i denne kontakten har vært helt innafor både etiske normer, lover og regler. Elde har ingen personlige relasjoner til Solli eller personlig vinning i denne aktuelle saken. Bjarne Elde kan heller ikke lastes for opptreden til en part som overværer et politisk møte, annet enn at han som møteledere skulle ha påtalt dette, og gjort rede for møtereglementet.

Saksgangen blir nå gjennomgått av kommuneadvokaten, og her forventes det at konklusjonen blir at politikere ikke kjennes inhabile pga kontakt med innbyggerne – det motsatte utfall blir i så fall at ombudsrollen kraftig undergraves.