Av Ragnhild Rødahl, Gruppeleder Smøla Arbeiderparti

Kan vi Smølaværinger noen gang kaste fergeruta og reise når vi vil? Svaret på det må være JA mener vi.

Vi i Smøla arbeiderparti er utålmodige på å komme videre i arbeidet med å realisere prosjektet Fergefritt Nordre Nordmøre i regi av Nordre Nordmøre Bru- og tunell selskap (NNBT).

At det ligger et stykke fram i tid må vi vel bare innse, men vi må komme videre nå ! Samferdselsprosjekter har det til felles at det kreves stor tålmodighet og i denne saken jobber vi i praksis for neste generasjons smølaværinger og nordmøringer. Og det mener vi er helt nødvendig skal vi sikre at vårt område skal henge med og ta vår rettmessige del i framtidig verdiskaping og samfunnsutvikling.

Det ble i 2019 utarbeidet et notat som beskrev hva som måtte til for å gjøre dette prosjektet «gryteklart». Og NNBT anmodet eierkommunene om midler til å ta dette nye steget for å kunne jobbe fram et forprosjekt som skulle finne løsninger for både en fergefri Talgsjø og fastlandsforbindelse til Smøla. På vårt initiativ bevilget Smøla kommune midler til dette høsten 2019, og det har også Aure og Kristiansund kommune gjort så langt vi kjenner til.

Lite har dessverre skjedd siden. Vi registrerer nå via info fra ordførerne at det jobbes med å knytte til seg fagpersoner som kan gjøre utredningsjobben. Dette er gledelig nyheter, men vi er som sagt utålmodige og håper dette nå snart er på plass og i gang.

Vi ser helt klart at det er et betydelig både utrednings- og politisk arbeid som må til for å kunne realisere dette. Men her kan det ligge betydelige samfunnsgevinster, og legger vi til realisering av fergeforbindelsen Hitra- Aure så vil det i sum medføre en stor endring i muligheter og reisemønster for regionen.

Et døgnåpent reisetilbud vil åpne for en større bo- og arbeidsregion og Kristiansund som regionssenter vil bli knyttet mye nærmere nabokommunene ut mot kysten nord for byen.
Det kan gi muligheter for ytterligere vekst og samarbeid innen viktige næringer knyttet til f eks havbruk og fiske.

Tallene som ble utarbeidet i 2018 viser at det da var et godt trafikkgrunnlag for å kunne realisere disse fergeavløsningsprosjektene som selvfinansierende. Her vet vi at veksten har fortsatt og med to-fergeløsningene som nå er på plass vil det kanskje ligge et enda bedre regnestykke til grunn.

I 1984 solgte Nordre Nordmøre Bruselskap aksjer pålydende kroner 250,- for å realisere bru og kommunikasjonsbygging på Nordre Nordmøre. I prioritert rekkefølge skulle Edøy/Kuløyprosjektet, Aursundprosjektet, Imarsundprosjektet og Solskjeløyprosjektet realiseres.

De var enige om prioriteringene og gjennomførte prosjektene. Nordmøre ble knyttet nærmere sammen, og Smøla fikk i 1989 en mye bedre forbindelse. Tredve år senere har vi tatt nye steg ,økt kapasitet og to-fergeløsningen som kom på plass i fjor.

Nå bruker vi Havbruksfondsmidler for å finansiere det nye utredningsarbeidet for å se om det er mulig å ta det siste store steget. Vi mener det er en god investering og bruk av disse midlene.

Det vil være like viktig at vi nå også enes om at vi ser Talgsjøprosjektet og fastlandsforbindelse til Smøla som et prosjekt. Som Smølaværinger så tror vi dette kan være veldig viktig for vår mulighet til å bli landfast.

Den daglige kampen om å beholde nivå på fergetilbudet vil være der fram til vi får fastlandsforbindelse, og den må vi ta samtidig med at vi jobber for og har trua på at dette kan være mulig å realisere.

Vi ser fram til at NNBT nå setter fart i saken og at vi kan få et bilde på mulighetene som ligger der. Og vi har troa på at vi en dag kan slippe lese fergeruta og ha en døgnåpen vei.