Vann er istappen under takskjegget, duggen i gresset og rim på nakne trær. Samtidig er det den uunnværlige bestanddelen av hverdagen; vi drikker, vasker, bader og koker.
For oss nordmenn har vannet til alle tider vært en selvsagt og rikelig ressurs. Men strid har det skapt; elver er lagt i rør og kolossale demninger konstruert i sivilisasjonens navn. Naturen har måttet betale.
Å skru på springen der hjemme har vært selvfølgelig men ikke gratis. Likevel ingen stor økonomisk byrde som har veltet familiebudsjettet. Neppe har vi skjenket det kommunale ledningsnettet en tanke. Det har heller ikke de offenlige vannmyndighetene gjort, later det til. Det er noen som åpenbart ikke har tatt ansvar, og det helt uten konsekvenser.
Som følge av dette står vi nå overfor betydelige oppgraderings- og investeringsbehov. I løpet av de neste 20 år til den uhyrlige kostnad av 332 milliarder. Noen må nødvendigvis ta regningen, og Staten betakker seg. Det er vanskelig å bare godta at regningen sendes til deg og meg etter års manglende offentlig vedlikehold.
Beregningene fra Interesseorganisasjonen Norsk Vann varsler en mulig tredobling av dagens vann- og kloakkavgift, som i snitt beløper seg til 9500 pr. husstand. 28500 kroner pr. år for norsk vann! Det er kommunene som er ansvarlig for at vi har rent vann i springen, de skal verken tjene eller tape på det.
Men at årevis med offentlig forsømt vedlikehold automatisk skal bekostes av norske familier, henger ikke på greip. Det strider mot den alminnelige rettferdighetssans og vil garantert medføre økonomiske problemer for fler enn bare lavinntektsfamilier.
Nå har vi jo lært at vi ikke skal sammenligne eller sette opp mot hverandre omkostningene til viktige og gode formål, men likevel: vi ser at statlige millioner går til kapitalister i næringsliv og utleievirkeomheter, de største har trukket vinnerloddet. Og norske små og store husholdninger får regningen for manglende offentlig vedlikehold.
Hvem tar ballen i forkant av høstens stortingsvalg? Få vann og kloakk inn under den politiske radaren! Det er i k k e populistisk!
Av: Ragnhild Tangen, Stabekk