Det snakkes og snakkes, mases fra mange hold om at det må lages flere barn her til lands. Sikkert lurt det av flere grunner. I politisk kvarter 15.02 bedyret statsministeren at hun og hennes regjering har gjort mye for å bedre småbarnsforeldres vilkår.

Tenker hun da på nedlegging av bygdeskolene, de kolossale økningene av fergetakstene, manglende oppgradering av distrikts veier, strupingen av arbeids plasser og innskrenkning av høyere utdanningsplasser, nedleggelse av fødeavdelinger, for mange en uforholdsmessig lang vei til nye sykehus, nærpolitireformen som fjernet politiet fra der folk bor, tenker hun på alt dette og alt det andre som den blå regjeringen gjør for å flytte befolkningen inn til byene? Er dette de gode tilbudene til barneforeldre? Her er det noe som skurrer.

På nrk.no 15.02.21 står det:

«Solberg sier at regjeringen jobber for å gjøre det lettere å ha barn. Videre: – Vi har hatt ansvar for å hjelpe de stedene det er økonomisk krevende å få barn. Der har vi løftet engangsstønaden og vi har gjort noe med foreldrestipend for nyutdannede. Vi ser alltid på områder det er viktig å kunne bidra. Men det er gunstig å få barn i Norge.

Hvordan staten kan få pilene til å snu for fruktbarhetstallene, er vanskelig å si, sier FHI- forsker Ranveig Hart.

– Om enda bedre støtteordninger for familiene ville gitt flere barn, vet vi ikke.

Hva mener sittende regjering med støtteordninger? Hva mener regjeringen skal til at foreldre skal ønske å produsere barn?

Her er noen forslag til effektive støtteordninger:

Legg til rette for arbeidsplasser i hele landet, sørg for god kommuneøkonomi, tilbakefør nærpoliti til utkantstrøkene, styrk helsetilbudene, gratis ferger, bedre veier, utdanne norske arbeidstakere til fiskeindustrien og jordbruket. Slutt med å kimse av oss som ønsker å bo og leve på fjell og ved kyst, på gårder og bruk rundt om! Snu urbaniseringen!

Å ha mange barn i en trang byleilighet med eller uten tilgang til hage, skog, friareal, med foreldre som jobber utenfor hjemmet, kan neppe foretrekkes uansett økonomiske ordninger.  Fremfor å oppdra barn som kan leke ute og ofte ha mer kontakt med foreldre og storfamilie.