I over et år har vi alle blitt preget av tiltak og nedstengninger på grunn av pandemien. Med et ufattelig mediapress rundt pandemiens nøkkeltall og nærmest daglig prosederer eksperter og myndigheter vaksinasjonsplanene som er i fortløpende endring.

Uten videre betenkninger ser det ut til at myndighetene velger å følge våre naboland ved å innføre vaksinepass til vaksinerte og for folk med antistoffer for covid-19.

Er det riktig at Norge følger opp med å innføre vaksinepass og hva er i så fall vilkårene? Skal det brukes på riksgrensene eller inngangskort for forskjellige naturlige samlinger av folk i Norge? Skal vaksinepasset virke etter 2021?

Kan arbeidsgivere og næringsdrivende innføre praksiser som diskriminerer dem som ikke er vaksinert, selv etter at epidemien er kommet under kontroll?

Og kan idrettslag eller kirkesamfunn forlange vaksinepass av medlemmene for å delta?

Dette er sentrale spørsmål som befolkningen må kreve svar på.

En slik innføring gir juridiske, praktiske og etiske utfordringer som vil bryte norsk grunnlov og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og utfordre norsk lovgivning på en rekke områder.

Vil et vaksinepass være noe eksklusivt som gir en blankofullmakt til å gjøre hva en vil og som frarøver mennesker, som ikke kan eller vil vaksinere seg, viktige sider av samfunnet?

Et vaksinepass vil utfordre personvernet på mange vis. Informasjonen om smittestatus vil trolig lagres lokalt på borgernes telefon. Men da er det også en fare for at slik informasjon lagres hos kontrollpunkter hvor slik informasjon skal avgis.

Hvis vaksinepass gir tilgang på en rekke ettertraktede friheter, er det imidlertid en fare for at folk vil ta uønskede grep for å sikre seg immunitetsstatus. Én bekymring er forfalskning. En annen er at folk vil forsøke å bli smittet for å sikre seg immunitet. Og presset til vaksinering øker i takt med viktigheten og anvendeligheten med et slikt pass.

Myndighetene og et flertall av befolkningen mener risikoen for at folk smitter hverandre rettferdiggjør i dag svært inngripende tiltak, som å nekte folk å dra på jobb, drikke øl på restaurant, samles i private hjem, delta i fysisk undervisning og reise på tvers av landegrenser for å møte kjærester. Et vaksinepass kan representere en frihet for noen men representere en straff for andre. Et slikt pass kan gi vedvarende splid og uenighet i befolkningen.

Vi, befolkningen, er avhengig av objektiv informasjon og virkninger av alle sider i en så viktig og inngripende sak som en pandemi med et eventuelt påfølgende pass. Mange med meg opplever en ensidig informasjon fra myndigheter og mediahusenes utrop som grenser til propaganda. Det er ingen fokus på elementer som ruster befolkningen til å større grad tåle slike virussykdommer. Da tenker jeg på studier som viser at mangel på D-vitaminer og enkelte mineraler gir et mer alvorlige symptomer i slike virussykdommer.

I tillegg er det forsvinnende lite informasjon om hvilke grep de multinasjonale selskap gjør og har gjort i pandemiens fotspor. Et viktig og overgripende organ for næringsliv og myndigheter er World Economic Forum. Dette maktforumet gir et tilsynelatende positivt svar på samfunnsbygging videre for sine medlemmer. Det viser ideologien til WEF sin leder Klaus Schwab som er beskrevet i sin bok «The Great Reset». Hvorfor blir ikke ideologien til WEF debattert i norsk politikk men bare stille innføres. I samme ideologi har vår egen statsminister nylig sammen med 19 andre stats- og regjeringssjefer undertegnet et opprop for å etablere en internasjonal avtale for «pandemiberedskap» som de hevder vil «beskytte framtidige generasjoner». Hva denne beredskapen betyr i endring av det norske samfunnet mangles forklaring på.

Om et vaksinepass gir noen tilgang på reise- og jobbmuligheter og at andre må leve med begrensninger og inngripende tiltak er det ikke bare urettferdig men også lovstridig. Slik kan ikke konsekvenser av Smittevernloven kontrollere innbyggerne. I så fall er både demokratiet og menneskerettighetene i Norge i fare.

En bekymring er at vaksinepass kan føre til urimelig forskjellsbehandling. Det er bred enighet om at det kan være greit å kreve verneutstyr eller immunitet i jobber som krever nærkontakt med sårbare. Hvis arbeidsgivere begynner å kreve det i situasjoner hvor det ikke er grunnlag for det, kan vi derimot snakke om urimelig diskriminering og lovbrudd.

Kombinasjonen av vedvarende kontrolltiltak og ensidig informasjon som ligner propaganda kan være en oppskrift på diktatur eller rettere et plutokrati. Derfor må befolkningen kreve klare vilkår om et vaksinepass likevel er aktuelt å innføre – i det minste kreve en sluttdato.