Hvordan møter vi det nye året? Går det an å forberede seg på det uvisse?

Dyrestien snor seg gjennom småskog innover i Eventyrland. Jeg rusler oppover retning fjellet, klukkende bekkefar ved siden. Ikke snø. Tre hjortedyr bykser forskremt forbi. Hjerte og sinn fylles av skjønnhet og harmoni. Bevisst på hva dette gjør med meg og min evne til å se innover i meg selv og utover på verden, går jeg ofte ut om morgen. For å lade opp. Få bensin på tanken. Forbereder en ny dag med dens utfordringer og krevende oppgaver.

Lang frokost passer for noen. Så fyke ut på ski. En time på Sats kan foretrekkes. Guds ord gir trøst til mange. Vi gjør oss klare på hvert vårt vis for å ta imot dagen med sine uforutsigbare tankekors og aktiviteter.

En blek måne gir fortsatt litt lys, horisonten farges av de første solstrålene, fjorden langt der nede ligger oljeblank. En båt med morgenspreke fiskere spjærer vannflaten.

Fra mitt forjettede rike plukker jeg med meg noen tørre kvister og litt mose.

Tilbake i huset, der er TV’en slått på. Som i tusener av andre hjem.  Mennesker møter dagen med å la seg fylle opp av aktualiteter og nyheter. Må få med seg alt som skjer. Reportasjer fra verdens vederstyggeligheter torpederer harmonien i en varm stue. Det pøses på med konflikter, vold og terror, fake news, IS, Boko Haram, klimautfordringer, hensynsløs overkjøring av samers livsgrunnlag, raseringen av natur, insektdød, skremmende ras, flom, flyktningkrise og eskalerende koronaspredning. Ingen ende på elendighet. Noe menneskeskapt, noe utenfor vår kontroll. Hva gjør dette med oss?

I møte med angsten og overfor all denne redsel og gru styrker jeg meg med skjønnhetsopplevelser og fysisk aktivitet. Det gir meg perspektiv og mot, muligens også forstand. På en dag da vær og føre begrenser lysten til å gå ut, ser jeg i Lisa Aisatos bok ‘LIVET Illustrert’. En overdådig skjønnhetsopplevelse! Berikende.

Vi gjør oss klare til å takle en ny dag og et nytt år. Tar til oss på hvert vårt vis.