En god illustrasjon sier mer enn tusen ord. Merk deg det effektive samspillet mellom eksportvegen for Sunnmøre, E136 Ålesund–Dombås og Romsdalsaksen sin løsning for E39. Slik sambruk på delstrekninger er smart, sparer store pengebeløp og er genial samfunnsnytte i praksis.
De to aktuelle traseene for Møreaksen (MA) og Romsdalsaksen (RA) er en studie verdt. Forskjellen i omfang, og spesielt når det gjelder tunneler er stor. Omfang er også en indikator for kostnader.
Undersjøisk versus oversjøisk kryssing av Romsdalsfjorden var stikkordene ved gallupen utført av Sentio i 2019, og 1000 svar fordelte seg slik: undersjøisk 165 oversjøisk 598. Vet ikke: 237. Snart blir det nye undersøkelser, med forventninger til både spørsmål og svar.
Den undersjøiske Tautratunnelen er planlagt i et område, beskrevet i en NGU rapport fra 2015 som krevende geologiske forhold med forkastninger og hyppige jordskjelv. Det usikre er om det også kan være bevegelse i grunnen, noe jordskjelvene jo er en klar indikasjon på.
Målinger kan gi svar, men vil være tidkrevende. Men – er det ikke berettiget å bruke nødvendig tid til å gjøre undersøkelser og målinger før eventuell oppstart på en tunnel som planlegges for minst 100 års bruk? Å ignorere de alvorlige signalene kan få katastrofale følger.
Dersom Romsdalsaksen blir det endelige valget for framtidig E39, vil det neppe skje før E136 er fiks ferdig mellom Ålesund og Dombås. Vi får tro at delprosjektene settes i gang og fullføres i henhold til de klare meldingene fra våre fylkespolitikere – «Eksportvegen først!» Bompenger for Tresfjordbrua er jo allerede avviklet.
Utgangspunktet er da perfekt for Romsdalsaksen med startpunkt fra syd i Hjelvika.
I den andre enden av traseen er det også muligheter for sambruk mellom mellom RA og en annen viktig veg – Fylkesveg 64 på en del av strekningen.
Samspillet med 136 og eventuelt FV 60 kan derved gi en økonomisk stor gevinst dersom det blir realisert. For E39 er det imidlertid stamvegtrafikken som er hovedoppgaven, og den løser Romsdalsaksen etter læreboka – at den skal bygges kortest, raskest, flatest og billigst mulig.
Stamvegen skal også trekkes mot, men ikke gjennom sentrale områder som byer og bygder. Det smarte er å la stamvegen supplere og utfylle de lokale vegene, ikke erstatte de. Det folkelige engasjementet mot Møreaksen, og for Romsdalsaksen eller fortsatt fergedrift har aldri vært større enn nå.
