Senterpartiet og Arbeiderpartiet innfrir sine valgløfter: Når det nå er vanlige folks tur, lar de det iallfall gå ut over distriktene og kystkommunene.
Det er vanskelig for Aure Høyre å forstå hvorfor regjeringen ofrer vanlige folk og kystkommunene, i sin klappjakt på å tappe formuen til etterkommerne til de som lykkes og bygde opp Norges nest største eksportnæring. Dette er en oppegående lønnsom distriktsnæring som pløyer mesteparten av overskuddet tilbake i nye investeringer, hovedsakelig i distrikts Norge, i motsetning til staten som stort sett investerer sine penger i utlandet. Men enda viktigere; investerings- og kjøpekraften i laksenæringa ga i 2020 arbeid til 28 250 helt vanlige folk i andre næringer og bransjer.
Vi vet hvem våre pionere er. De prøvde og feilet. Innimellom gikk det hardt utover familieøkonomien, men de ga seg ikke. Tiår etter tiår holdt de ut. I dag er laksen Fastlands-Norges desidert største eksportnæring. I 2020 sysselsatte den 14.000 årsverk på landsbasis, 9.600 i smolt- og matfiskproduksjonen, 3.500 innen slakting og foredling og ytterligere rundt 1.000 i grossist- og eksportleddet.
Når regjeringen endelig viser litt handlekraft er det ikke uventet at det er i form av ett forslag om en drastisk skatteskjerpelse, hvor de blant annet foreslår å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Etter fremleggingen av forslaget har verdien av de børsnoterte selskapene på Oslo Børs falt med nærmere 67 milliarder, legger vi til de ikke børsnoterte selskapene så har lakse- og ørretselskapene falt med mer enn 100 milliarder kroner i verdi. Investeringer for over 24 milliarder er satt på vent. Årets auksjon av nye oppdrettskonsesjoner torsdag, ga 3,8 milliarder i inntekter til staten. Forventet inntekt før grunnrenteskatten ble lansert var 8,5 milliarder – fellesskapet har mistet om lag 4,5 milliarder bare her. Gjennom Havbruksfondet ville 1,8 milliarder (40 prosent) av dette gått til kommuner som har lakseproduksjon. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener resultatet av årets auksjon var som forventet!
Det ufattelige er at regjeringen og venstresiden ikke evner å forstå at det er selskapene, ikke «rikingene» som venstresiden driver klappjakt på, som må betale. Formuen de har er ikke i banken, i madrassen eller i pengebingen til Onkel Skrue i form av kontanter. Selskapene består stort sett av anleggs- og driftsmidler, samt arbeidsplasser. Siden ingen har ubegrenset egne private likvide midler må de belaste selskapene de eier for å betale regningen, enten det er grunnrenteskatt eller formueskatt. Dette svekker selskapenes evne til å foreta nye investeringer og å holde hjulene i gang eller overleve i nedgangstider.
Det er fremstilt slik at det er bare de største som blir rammet, det er på ingen måte riktig, grunnfradraget for grunnrenteskatten er innrettet på en slik måte at det utgjør mindre enn det blir fremstilt som, alle må betale produksjonsavgiften som er foreslått økt med 50 prosent og det skal innføres en naturressursskatt som utgjør 150 prosent av dagens produksjonsavgift. Det foreslås å ta inn 1,5milliard i produksjonsavgift og naturressursskatt, mot dagens 500 mill.
I skatteforslaget står det videre: «utvidelser av ordningen til andre tillatelser og fiskeslag kan vurderes senere». Man kan vel ikke vente annet enn at usikkerheten rundt etableringer og investeringer blir stor både i denne og andre næringer. Med så drastiske endringer i rammebetingelser for en næring sender regjeringen ett tydelig signal om at Norge er blitt ett usikkert land å investere i, på linje med land og styresett vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Nå bygger man ned konkurransekraften til norsk næring. Vi gir fra oss ledertrøya. Havbruket er en næring som har tekniske løsninger som gjør at man kan produsere hvor som helst i verden. Våre konkurrenter i andre nasjoner har fått en gavepakke av regjeringen Støre.
Aure Høyre er bekymret for konsekvensene av den nylig foreslåtte lakseskatten. Vi har ennå ikke fått tiden til å regne på de økonomiske konsekvensene for kommunen, men det er stor bekymring for hva dette vil bety for denne og andre næringer som vi lever av. Flere av våre sambygdinger er ansatt hos havbruksaktørene eller i en av de mange underleverandørene til disse aktørene. Deriblant verftsindustrien i Mjosundet som er store leverandører til havbruksnæringen. Det er full stopp i investeringer i en næring som skulle være en viktig fremtidsnæring for distriktene. I media leser vi at investeringer 24 milliarder er satt på vent.
Dette vil ramme langt ut over havbruksnæringen, det vil ramme verftsarbeidere, elektrikere, rørleggere og utstyrsleverandører. Mange av dem har investert i hus og heim og kjenner på både renteøkning og prisstigning.
Jonas og Trygve, dette er vanlige folk som stolte på at det var deres tur. Men få trodde at turen gjaldt å trekke kølapp på NAV.
