Konstituert fylkeskommunedirektør Gunn Randi Seime sier at Møre og Romsdal fylkeskommune er i en svært alvorlig økonomisk situasjon ved åpningen av fylkestinget i Geiranger 17. oktober.

Fylkeskommunedirektøren peker spesielt på prisvekst som en forklaring på den alvorlige situasjonen. Men situasjonen er mye verre enn den kunne ha vært.

Jeg stilte som vara for Nordmørslista på fylkestinget da det skulle tas beslutning om å inngå entreprisekontrakt for Nordøyvegen i desember 2018, eller å avlyse anbudskonkurransen. Jeg åpnet mitt innlegg med å si at det finnes tre typer mennesker: De som er gode i matematikk og de som ikke er gode i matematikk. En spøkefull innledning, men med en alvorlig undertone. For problemet var at det var så mange representanter på fylkestinget som mente at de var så gode i matematikk at de kunne forklare hvorfor Nordøyvegen var en god investering selv om det ville innebære en særdeles utfordrende økonomi for fylkeskommunen i årene fremover.

Jeg hevdet fra fylkestingets talerstol at de som er gode i matematikk skulle få vanskeligheter med å forklare hvordan fylkeskommunen skal klare å opprettholde tjenestetilbudet i fylket de neste 10–15 årene. Og jeg sa at for oss som ikke er så gode i matematikk, er det fylkesrådmannen som skal sørge for et godt beslutningsgrunnlag. Fylkesrådmannen hadde innstilt på å avlyse anbudskonkurransen, men innstillingen ble nedstemt av flertallet på fylkestinget, som trodde de var bedre i matematikk enn fylkesrådmannen.

I dag ser vi resultatet, når konstituert fylkeskommunedirektør Gunn Randi Seime beskriver fylkeskommunens situasjon som svært alvorlig. Seime viser til prisvekst som en forklaring på den alvorlige situasjonen. Men allerede i fylkesrådmannens saksframlegg i desember 2018 ble det advart om at fylkeskommunen ville bli nødt til å redusere driften med 129 millioner kroner pr. år de 10 første årene, med omfattende konsekvenser for fylkeskommunens tjenestetilbud og oppgaver. Og det uten å kjenne til den kommende prisstigningen.

Det er selvfølgelig ikke alt fylkestinget har innvirkning på. Men fylkestingets investeringsvilje og fylkestingets prioritering av investering på bekostning av drift, det er faktisk fylkestingets ansvar. Den alvorlige situasjonen vi får beskrevet i dag er bare begynnelsen.