Å kjenne trygghet for å ha mat på bordet burde være en selvfølge i Norge. Men dessverre er det nå mange som sliter med at maten blir dyrere, på toppen av økte utgifter på bolig, strøm, drivstoff og andre varer. Denne bekymringen tar vi på dypt alvor.
Matvareprisene har økt hele 11,5 prosent det siste året. I tillegg varsler dagligvareaktørene ytterligere prisøkninger fra 1. februar. Det er ingen naturlov som tilsier at de er nødt til å gjøre det. Derfor vil vi oppfordre alle i hele verdikjeden til å ikke øke prisene mer enn høyst nødvendig, slik at ikke noen stikker av med en urettmessig gevinst på bekostning av forbrukerne. Her forventer vi at dagligvarebransjen tar sin del av samfunnsansvaret.
Ap/Sp-regjeringen bidro gjennom et historisk sterkt jordbruksoppgjør til å dekke deler av de ekstraordinære kostnadene norske bønder har fått, for å senke presset på forbrukerprisene. Vi går nå i gang med flere tiltak for å få mer kunnskap om hvorfor prisene likevel øker så mye til forbrukerne, og for å sikre at den konsentrerte makten i dagligvarebransjen ikke rammer forbrukerne.
Det finnes i dag flere eksempler på at prisveksten på enkelte matvarer er høyere ut til forbruker enn ut fra produsent eller leverandør. Derfor har næringsministeren tatt initiativ til at det nå blir gransket hvilke marginer de ulike delene av verdikjeden for dagligvarer har. Dagligvareaktørene forhandler om innkjøpspriser to ganger i året med virkning fra 1. februar og 1. juli, kalt «prisvinduer». Konkurransetilsynet får nå i oppgave å se nærmere på konsekvensene av dagligvareaktørenes prissignalisering. Vi setter også i gang en utredning av hvordan måten dagligvareaktørene forhandler på kan ha konsekvenser for prisdannelsen, for å få på plass mulige tiltak.
Det er urovekkende at aktører i markedet går ut i mediene og varsler om prisøkninger før de faktisk skjer. Dette kan føre til mindre konkurranse, fordi det blir lettere å øke egne priser når alle forventer at prisene vil øke. Dette er en verdikjede der konkurransen ikke er god nok, og vi må gjøre det vi kan for at konkurransen skal bli bedre. Her må Konkurransetilsynet spille en viktig rolle.
Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Det er sendt ut forslag til måter prisdiskriminering kan forbys på. Det jobbes med å forby eksklusive leieavtaler som begrenser konkurransen i dagligvaremarkedet. Regjeringen vil også kartlegge virkningene av at aktører tar kontroll over andre ledd i verdikjeden (såkalt vertikal integrasjon), samt hva kjedenes egne merkevarer betyr for konkurransesituasjonen, prisene og utvalget i dagligvarebransjen. I tillegg har Nærings- og fiskeridepartementet påbegynt arbeidet med et nytt markedsetterforskningsverktøy.
I møte med dyrtid og urolige tider forventer vi at ingen utnytter situasjonen for egen vinning. Ikke minst må de som sitter på toppen av matnæringskjeden, og som også er de som har høyest inntjening i kjeden, bidra med måtehold og vise samfunnsansvar.
