Sten for sten. Krone for krone. Arbeiderpartiet har funnet penger til å styrke kriminalomsorgen i det ganske stramme statsbudsjettet. Dette er en klar politisk prioritering. Denne regjeringen skal gjenreise tilliten og igjen sørge for at kriminalomsorgen blir «straff som virker».
Da jeg ble folkevalgt høsten 2021, var noe av det første jeg møtte på, folks skryt av måten mitt parti styrket kriminalomsorgen sist vi satt i regjering. For ikke å nevne hvor mye som hadde blitt revet ned de åtte årene Erna Solberg styrte landet. ABE-reformen og soningsplasser i Nederland bidro verken til styrking av førstelinja eller tilbakeføring av de innsatte.
ABE-kuttene har satt varige spor hos etaten. Vi ser nå en «ketchup-effekt» av forrige regjerings politikk. Kriminalomsorgen driver nå ikke forsvarlig flere steder. Dette understrekes i Sivilombuds rapport til Stortinget, av likestillingsombudet, av Barneombudet og Riksrevisjonens siste rapport.
Selv om Ap/Sp-regjeringen nå har styrket kriminalomsorgen med 145 friske millioner kroner i 2022 og 2023, og vi tilførte ytterligere 100 millioner kroner i nysalderingen før jul og stoppet kuttene fra høyreregjeringa så er ikke dette tilstrekkelig. Kriminalomsorgen skal spare inn omlag 200 millioner i 2023 for å komme i balanse. Situasjonen er vanskelig, men vi lover å ta grep.
Krevende situasjon
Gjennom flere medieoppslag ser vi hvordan det ikke er nok folk på jobb til å gripe inn i alvorlige situasjoner blant innsatte, noe som har ført til at alvorlige hendelser som forsøk på selvmord ikke blir fulgt opp på en god nok måte. Ansatte står i skvis mellom plikten til å hjelpe og arbeidsinstruksen som beskriver antall folk som skal være tilstede for å gå inn på celle når det er grunn til å tro at innsatte kan skade seg selv eller andre.
Mye på grunn av et svært krevende arbeidsmiljø og lønnsnivå, ser vi det som kan kalles en «ansattflukt» fra etaten. Beregninger viser at om ikke mange år vil det være mangel på faglærte om ikke situasjonen endres.
Det vil ikke være mulig for kriminalomsorgen å nå målene om mindre isolasjon og mer felleskap som sivilombudet pekte på i sin rapport. Det vil heller ikke være mulig å etterfølge riksrevisjonens bemerkninger knyttet til tilbakeføring.
Skal kriminalomsorgen begynne arbeidet med å nå målet om lovlig og forsvarlig drift, samt nå målene fra tilsynsorganene, må vi fortsette oppbyggingen. Det er derfor viktige og gode signaler som sendes fra regjeringen om at årets reviderte nasjonalbudsjett skal gjøre noe med de økte utgiftene som offentlig sektor står i.
De innsatte er sykere
Det er grunnlag for å si at folk i fengsel er sykere nå enn før. Folk sitter inne med lengre og mer alvorlige dommer.
Vi må anerkjenne den kompetansen en fengselsbetjent har. En fengselsbetjent er god på veldig mye. Samtidig må vi styrke førstelinja med ansatte fra også spesialisthelsetjenesten. For en fengselsbetjent er ikke psykiater og kan ikke forventes å løse oppgavene til en psykiater.
Vi må ha en ny måte å tenke rundt psykisk syke i fengsel på. Randi Rosenquist sin modell for sikkerhetshjem, for de aller sykeste er noe vi bør se nærmere på. Vi må rett og slett innse at noen er altfor syke for å sitte i et vanlig fengsel. Her blir det utrolig viktige arbeidet regjeringen har satt i gang i krysningen mellom justis og helse viktig. Vi må forebygge at syke innsatte blir kasteballer i systemet.
Kriminalomsorgen handler om mye. For Arbeiderpartiet handler det om arbeidsplasser, kompetanse, infrastrukturer, den stadige krysningen mellom helse- og justisfeltet, men det aller viktigste kriminalomsorgen handler om er menneskene. Menneskene som skal tilbakeføres til samfunnet, menneskene som skal sikre at tilbakeføringen skjer og menneskene i samfunnet som skal opprettholde tilbakeføringen.
