Våren 2022 la Høyre fram et arbeidsdokument som heter «Energi for framtiden». Både Høyre og Statnett sine analyser viser at vi vil få et betydelig kraftunderskudd inn mot 2030. I fylket vårt Møre og Romsdal har vi per i dag et forbruk på 1 400 MW, mens forbruksveksten som forventes er på hele 2000 MW. Det forventes altså en forbruksvekst på 1,5 ganger dagens forbruk i Møre og Romsdal.
Konklusjonen både til Høyre og Statnett er at vi må bygge ut vesentlig mer med regulerbar kraft. Å få dette på plass innen 2030 må være både en politisk og byråkratisk ambisjon, men kan by på enkelte utfordringer. Først og fremst må kapasiteten på konsesjonsbehandling hos Norges Vassdrags- og energidirektorat økes. Dette gjelder behandling av konsesjoner for ny kraftproduksjon og nye overføringslinjer.
Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen å redusere klimagassutslippene frem til 2030 med minst 55%. Det er mulig at dette ambisjonsnivået ikke er realistisk hverken i Europa eller Norge, uten at vår forsyningssituasjon blir truet. I tillegg bør denne målsettingen vurderes i lys at Ukraina-krigen, og at EU har omklassifisert naturgass til miljøvennlig energi.
Vi som samfunn må igjennom et grønt skifte hvor det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Man kan derimot ikke bare vedta at man skal gjennomføre et grønt skifte, men det må også bygges energi-infrastruktur til å møte de kraftbehovene fra næringsliv, samferdsel og lokalsamfunn. Vi må også opprettholde de lave strømprisene som er med å gir vårt næringsliv et stort konkurransefortrinn sammenlignet med våre naboland. De siste tiårene har gjennomsnittprisen på strøm i Norge vært på rundt 33 øre/kWh. Norge vil med sine ressurser ha gode forutsetninger til å være selvforsynt med ren kraft og være en betydelig eksportør, uten at strømprisene øker.
Møre og Romsdal Høyre mener følgende tiltak må iverksettes
Kort sikt (1 – 5 år)
- Støtten til energieffektivisering gjennom Enova må styrkes.
- Effektivisering av eksisterende vannkraftverk, samt en begrenset økt utbygging.
- Endre skattepolitikken mot kraftprodusenter for å øke produksjonen.
- Norge må om nødvendig utsette videre elektrifisering av sokkelen inntil vi er sikker på at forsyningssikkerheten til forbrukere og landbasert industri er ivaretatt.
Mellomlang sikt (5 – 10 år)
- Det må bygges ut mer vannkraft, med tilhørende infrastruktur.
- Gjennomgang av vernede vassdrag med flomproblematikk.
- Benytte gasskraft med karbonfangst.
Lang sikt (10 – 20 år)
- Utrede muligheten for å bygge kjernekraftverk.
- Bygge ut havvind der dette ikke er i konflikt med andre næringsinteresser.
