For enkelte i Kristiansund bystyre er det viktigst å få poengtert at man har lest alle saksdokumentene og å bruke mest mulig penger. Det å lære av egne feil og treffe gode beslutninger for kommunens innbyggere kommer i andre rekke.
Flertallet i bystyret i Kristiansund valgte altså å gå for den desidert dyreste tomta for nytt sykehjem/130 omsorgsplasser fordi de ikke har tid til å se på flere alternativer pga «eldrebølgen» som snart inntreffer. Siden det er ventet en kraftig økning i eldre og pleietrengende i årene som kommer, burde vi ikke da heller hatt fokus på bygging av flest mulig, i stedet for dyrest mulig omsorgsplasser?
Man har nå holdt på frem og tilbake i 2 perioder, snart 8 år med å få besluttet bygging av nytt sykehjem/omsorgsplasser og man presterte altså å sitte igjen med disse to alternativene:
Alternativ 1 krever kjøp av privat eiendom til ca. 166 millioner, rivekostnad på ca. 23 millioner, ny infrastruktur anslått til 43 millioner og en usikkerhetsberegning satt til 325 millioner. Dette alternativet krever også at man fyller ut ca. 3 dekar i sjøen. Hva man treffer på av overraskelser når man skal sanere gammel bygningsmasse og gjøre en såpass stor utfylling i sjø kan man jo bare spekulerer i. Overraskelser har jo kommunen en god del erfaring med allerede.
Alternativ 2 krever av man river nyrenovert bygningsmasse som gjør at tilskuddet på 43,8 millioner fra Husbanken trolig må tilbakebetales. I tillegg kommer en rivekostnad anslått til 18 millioner. I byggeperioden må også Krisesenteret og 35 korttidsplasser flyttes. Kostnaden her er ikke vurdert.
Av de 15 kriteriene som bystyret besluttet å vektlegge når de skulle velge lokalisering, så var ikke økonomi blant de 5 kriteriene man skulle legge mest vekt på.
Her skal altså kommunen gjøre sin trolig største investering noensinne og så er ikke økonomi et av områdene man velger å vektlegge ekstra?! Dette kan vel ikke defineres som annet enn ansvarsløs politikk. Man skulle kanskje trodd at man nå hadde lært litt.
Spesielt når økonomien ikke er den beste og man har en lite imponerende historikk rundt budsjettoverskridelser.
Det er ikke alt som kan måles i penger sies det. Det er nok alle enige i, men alt koster penger og det er en realitet man må ta hensyn til når man jobber med store prosjekter som kan gi enorme konsekvenser for hele kommunen.
Det argumenteres med at 500 millioner i ekstra (unødvendig) byggekostnader ikke betyr så mye når man vet at utforming, gode løsninger og effektiv drift er langt viktigere for økonomien i et lengre perspektiv. Dette er jo selvsagt helt riktig, men går det ikke an å ha to tanker i hodet samtidig?
Man blir helt målløs. Kan man spare 500 millioner så har man de pengene å bruke til andre ting.
Her snakker vi om en kommune som allerede har en del utfordringer rundt økonomi, noe som trolig bare vil forverre seg i tiden fremover pga store investeringer, overskridelser og dårlig prosjektstyring. Det kan nevnes at gjeldsgraden i Kristiansund nå ligger på 150 prosent, mens anbefalt nivå for kommunal økonomi er at den ikke bør overstige 90 %. Dette er altså før både Normoria, Campus og 130 omsorgsplasser.
Det snakkes videre om blant annet byutvikling og tilbakemelding fra brukere og fagmiljø. Jeg er ganske sikker på at hvis man hadde spurte beboere og ansatte på sykehjem i Kristiansund om man synes 500 millioner i ekstra kostnad bare for å plassere et sykehjem på Goma er fornuftig bruk av penger, så tror jeg de fleste hadde vært enige i at det hadde vært bedre å bruke de pengene på helse og omsorg til de som trenger det.
Kristiansund kommune scorer lavt på gjennomførte levekårsundersøkelser. Rus, psykiatri og et økende antall barn i lavinntektshusholdninger er alle områder som er viktigere enn fasadeendring på Goma og som trolig hadde hatt veldig god nytte av de 500 millionene.
For den enkelte skattebetaler er det verdt å merke seg at hvis man lander på alternativet Goma, vil man som innbygger i Kristiansund trolig måtte regne med et redusert tjenestetilbud, økning i eiendomsskatten, kommunale avgifter og andre kostnader som et resultat av avgjørelsen. Dette ble poengtert tidligere av bl.a varaordføreren.
Vi bør stanse opp og se på flere alternativer som ikke drar med seg store ekstrakostnader og legger begrensninger. Der man kan bygge helt optimalt og hensiktsmessig, slik at god, rasjonell og kostnadseffektiv drift sikres i flere tiår fremover.
Fremskrittspartiet vil ha mest mulig helse for hver krone slik at flest mulig får den hjelpen de trenger. Det er på høy tid at sunn fornuft igjen blir å finne på det politiske veikartet.
