Vi har både gledet og gruet oss til at fylkesrådmannen skulle presentere fergepakken for Nordmøre. Den som skal være rettesnoren for nye anbud om ferger på Nordmøre til 2035. Det er med undring vi leser dokumentene. Undring over at vi atter en gang skal behandles som annenrangs borgere.
Mens Sunnmøre og Romsdal kan glede seg over nye fartøy og beredskapsferger, blir vi avspist med ingenting. Nye ferger blir det først snakk om i 2025. Man vil vente på mer klimavennlig teknologi, må vite.
Fylkeskommuen vil at alle ferger som trafikkerer våre vakre fjorder, skal oppgraderes, uten at jeg har forstått hva det betyr. Ikke et ord er nevnt om den økende trafikken av farlig last (gassbiler), noe som betyr at trafikk må stå over fordi fergene ikke kan ta med så mange når gassbiler er med.
Det bor 6000 mennesker i Aure og på Smøla. De kan ikke ta seg en tur til Kristiansund for å gå på kino en gang. Langt mindre en konsert eller et restaurantbesøk. Særlig ikke i helgene. Da går siste ferge fra Seivika 2335 eller 2240. Da blir hotellovernatting og i tillegg til en middag/konsertbillett, relativt dyrt. Fylkesvei 680 er således noe du kun kan bruke på dagtid.
Heller ikke er det tatt hensyn til syke eller fødende. Ingen forslag til beredskapsferge over fjorden.
Ambulansen på Smøla kan ikke forlate øya, og i Aure er det kun en ambulanse i drift etter klokken fire og i helgene. Ofte er denne på tur, enten til Trondheim eller Kristiansund. Aure kommune kan dermed risikere å stå helt uten beredskap i deler av døgnet.
Fergestrekningen Kvanne - Rykkjem er ikke tatt hensyn til, siden den fergestrekningen skal legges ned når Todalsfjordprosjektet blir realisert. Det er en interessant tilnærming når flere politikere i Møre og Romsdal går langt i å antyde at Todalsfjordprosjektet skal tas ut av prioriteringslista som straff for at kommuner på Nordmøre er litt for glad i naboene i Trøndelag. Nordøyvegen kan dessuten føre til at Todalsfjordprosjektet uansett blir skjøvet langt frem i tid. Og i mellomtiden er det altså det samme gamle fergemateriellet som skal brukes.
På Arasvika - Hennset er tilbudet redusert med fire avganger på dagtid, fortsatt utført med ferge fra 1963.
Første katt ut av sekken:
Da beredskapsferge i 2015 var ute til høring, skjedde noe rart. I Romsdal og på Sunnmøre svarte de fleste kommunene på høringen, og kom med sine innspill. På Nordmøre var det stille som i graven! ikke ett pip fra noen av kommunene. Ingen ønsker ble fremsatt. Politikere og byråkrater på Nordmøre var tydeligvis såre fornøyd med tingenes tilstand. At medlemmer av Nordmørslista skrek og ropte advarsler, hadde ingen effekt.
Kristiansund var såre fornøyd med at pasienter fra indre og ytre Nordmøre måtte reise til Trondheim. Ingen av dem ville løfte en finger. Selv ikke en lillefinger med et simpelt ønske om beredskapsferge slik at ambulanse og helsepersonell kunne komme seg til byen og hjem igjen. Det blir ingen beredskapsferge på Tømmervågen, så vi får vel ta hjulene fatt, og reise til St.Olav istedet. Det virker jo ikke som om noen ønsker vi skal bruke sykehusene her i fylket. Dessuten: Helseforetaket (Klinikk for prehospitale tjenester) er oppnevnt som faginnstans for beredskapsferger i Møre og Romsdal. De har levert sitt høringssvar. Flere samband på Sunnmøre og i Romsdal er nevnt. Ikke et ord om fergene på Nordmøre.
Andre katt ut av sekken:
Rosinen i pølsen, kjære leser! I sitt forslag til vedtak, fletter fylkesrådmannen inn en klausul som bare kan forstås på én måte: Ingen videreutvikling av Nordmøre, dersom de fortsetter å gjøre sine hoser grønne for Trøndelag. Var det ikke det vi tenkte. Nordmøringene skal ikke koste noe, og ihvertfall ikke dersom de vil til Trøndelag.