På samme dag og nesten på samme tidspunkt kom det to store nyheter når det gjelder helseforetaket og Nordmøre.
Den første nyheten presentert av KSU.NO. Kun 8 prosent av befolkningen i Kristiansund, Aure, Smøla og Surnadal ønsker å bruke det planlagte nye sykehuset på Nordmøre til planlagte behandlinger. Dette er katastrofetall for helseforetaket og gir grunn til å stille spørsmål om fellessykehuset i hele tatt kan realiseres.
Den andre nyheten kom fra administrerende direktør Espen Remme i helse Møre og Romsdal. Han foreslår for styret å slå sammen fødeavdelingene i Molde og Kristiansund. Lokalisert overraskende nok. I Molde. Overraskende skrevet med ironi. Det er nok ikke en person som med fult alvor trodde at lokaliseringen ble Kristiansund.
Aure og Halsa har allerede i dag alt for mange som føder utenfor fødeinstitusjon. Grunnet transport. Du trenger ikke være mensa-medlem for å forstå at følger styret i helse Møre og Romsdal sin direktør sitt forslag så vil antallet som vil føde utenfor muligheten til å få forsvarlig forventet faglig hjelp under fødselen stige enda mere. Med de katastrofale konsekvenser det kan gi.
Jeg er overbevist om at denne beslutningen hvis styret følger opp er med på å tvinge fram to debatter/beslutninger.
For det første. Oppslutningen og troen på at helseforetaket vil kunne gi forsvarlig helsetilbud vil synke ytterligere. Vi føler oss ikke ivaretatt og trygge slik helseforetak og minister styrer. Vi godtar ikke planene om fellessykehus slik det blir. Her er det kun besparelser og sentralisering som gjelder. Ikke et godt sykehustilbud til oss som er ment å bruke sykehuset. Nå er det på tide å si høyt: Avlys prosjekt fellessykehus. Løs Romsdal sine behov i Molde. La de livsnødvendige funksjonene fortsette i Kristiansund – så får man funksjonsfordele mellom sykehusene på områder hvor det ikke står om liv og helse.
For det andre. Hele Møre og Romsdal kan sprekke som følge av blant annet sykehuskampen. Min mening er at nå tåles det ikke at flere kommuner melder overgang til annen region. Skjer det at for eksempel Aure ønsker sammenslåing med kommuner i Trøndelag og dermed forlater Møre og Romsdal må Møre og Romsdal avvikles som eget fylke/region. Da er ikke konstruksjonen Møre og Romsdal levedyktig lengre. Dette da fylket tydelig er dysfunksjonelt ved at man stadig kjemper mot hverandre istedenfor å bruke kreftene på å utvikle regionen. En annen åpenbar grunn til at fylkets dager snart er over er at med de mange kommunene på Nordmøre som forlater Møre og Romsdal desto mere utopisk blir tanken om at hele fylket blir tatt hensyn til.
