Bortsett fra unødvendig reiselengde, tidsbruk og kostnadsnivå for stamvegen E39, kunne Møreaksen og Hafast vært et greit alternativ. Noen ville nok forlangt en lengre liste med stikkord som Tautratunnelen, rasering av Fannestranda og diverse annet grums.

For 100 år siden skulle vegene innom alle tun, og helst bare en meter eller to fra inngangsdøra. Slike eksempel kan ses den dag i dag, men bejubles verken av bilistene eller huseierne. Likheten mellom gamle bygdeveger og Møreaksen/Hafast er slående, om man tar bryet å lage en illustrasjon. Strekningen fra Grodås til Garneskrysset – 61 km i feil himmelretning er dårlig start for strekningen Grodås–Hjelset.

I de mest sentrale områdene er utfordringene mange, og kostnadsnivået for jord, eiendommer og bygg bidrar til økte kostnader og konsekvenser når stamvegen skal tilpasses eksisterende vegsystem i eksempelvis Molde og på Moa.

I nevnte tilfeller kan også «bypakker» påvirke kostnadene for prosjektet og/eller bilistene, ettersom kostnader for bygging og bruk kan være nære allierte. Noen kreative politikere og lokale patrioter har stor vilje og kanskje evne til forme hvordan stamvegen skal bli perfekt – i egne nærsynte øyne.

Smartere med kortest, raskest, flatest og billigst mulig stamveg, samt at den nærmest magnetisk trekkes mot folksomme områder, men ledes utenom sentrum. I det bildet taper nevnte løsning i forhold til Romsdalsaksen og Storfjordsambandet med mange mil, mye tid og flere titalls milliard kroner.

For alternativet Romsdalsaksen er det oversjøisk løsning som er løsningen. Møreaksen har i alle år har satset på en undersjøisk løsning, og har utført omfattende og kostbare boringer for å undersøke grunnforholdene. Nå har imidlertid Statens Vegvesen utredet oversjøisk løsning også for Møreaksen.

Utredningene vil bli presentert for pressen og representanter for de 2 alternativene fredag 6. desember 2019. Bra at begge parter er invitert til presentasjonen, men hva er det egentlige formålet med denne utredningen?