Av: Kurt Oddekalv, leder for Norges Miljøvernforbund og Rune Birger Nilsen, medlem i Norges Miljøvernforbund.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig godkjent reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand med følgende konklusjon (tekst uthevet):

«Etter ei samla vurdering godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Departementet legg vekt på at planlagd arealbruk på land og i sjø ikkje kjem i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturminner, fiskeri og akvakultur. Departementet legg og vekt på det lokale ønsket om å få rydda opp etter tidlegare gruveverksemd, og etablere nye arbeidsplassar som kan motverke nedgang i folketal og styrke grunnlaget for busetnad i området. Det er vurdert at anlegget kan gje om lag 125 direkte arbeidsplassar i anleggsfasen og om lag 50 arbeidsplassar i driftsfasen. Anlegget vil og ha positive ringverknader med auka etterspurnad etter handel og tenester lokalt og regionalt.

Departementet vurderer at eit anlegg for handsaming av farleg avfall og lettare forureina overskotsmassar har stor samfunnsnytte, og at dei negative verknadene av reguleringsplanen for innbyggjarar og næringsliv i nabokommunane er avgrensa. Eventuell forureining frå det planlagde anlegget kan likevel ha negative verknader for miljøinteresser og for sjømatnæringa. Dette må greiast ut ved handsaming av søknader om løyve etter forureiningslova.»

Norges miljøvernforbund (NMF) har gjennom diverse avisinnlegg høringsinspill understreket at Norge bryter med EUs vanndirektiv med tilhørende datterdirektiv (grunnvannsdirektivet og drikkevannsdirektivet). NMF peker også på andre vesentlige EU direktiv som tar for seg transport av farlig avfall, lagring av farlig avfall og oversikt over type stoffer. NMF har klaget Norge inn for ESA!

Usikkerhet og risiko knyttes tett til spørsmålet om det gamle gruvesystemet, med omkringliggende berg, tåler ytterligere påkjenninger ved utsprengning av tunneller og fjellhaller, og hva det kan føre til. Vil den «skjøre» fjellstrukturen tåle ytterligere belastninger?

Vi vet at gruven har tre hovedsjakter og gruveområdet strekker seg over 52 kilometer med horisontale tunneler, ned til 600 meter under havet. Anslag viser til at det er fjernet 15.000.000 m³ masse fra gruven. Hva består etterfylt masse av, er den reaktiv og er volumet belastet med eksplosive gasser? Her lukter det høy risiko.

«Deponihistorien» er lang og omfattende og det er aktører/operatører som over år har praktisert ulovlig virksomhet, og som har endt opp med dom i Høyesterett.

Landtransport og sjøtransport av farlig avfall er en unødvendig risiko. Vogntog som havner i sjøen, eller skip som forulykker i trange farvann, kan medføre til alvorlig ødeleggelse på vannmiljøet. Vi vet at vannmiljøet er allerede svært tungt belastet med kjent og ukjent forurensning. En fremtidig ulykke vil derfor kunne medføre ytterligere forverring med en «giftig coctail» i vannmassene som resultat. En slik ulykke er svært vanskelig for ikke å si umulig å håndtere og skadene blir uopprettelige.

Områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres i dag som svært forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet fraråder å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset. Historiske «multipåvirkninger» fra Hydro Aluminium Sunndal og gruvedrift på Rausand er alvorlige og svært sammensatte. Analyser foretatt av sedimentene viser at store områder er forurenset av: bly, sink, kobber, nikkel aluminium, fluorider, klorider og PCB. Sjøbunnen utenfor Raudsand er sterkt forurenset av tungmetaller, det er avdekket alvorlige brudd på grenseverdiene for andre farlige stoffer. Det er også funnet spor av kvikksølv.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden er kvalifisert som «nasjonal laksefjord» med viktige forbindelser til hav, kyst, elver og vassdrag, dette forplikter oss alle til å ta vare på vannmiljøets økologi! I nyere tid har oppdrettsnæringen meldt seg på som den tredje store forurensende aktør. La det være sagt: «Oppdrettsnæringen er ikke en næring som er skadelidende, oppdrettsnæringen skader vannmiljøet.» De totale miljøbelastningene er store og svært omfattende.

Til våre politikere:

Som politiker skal du forstå at den norske vannforskriften skal samsvare med innholdet og retningsvalget i EUs vanndirektiv, nemlig å fremme de samme formål og motiver som følger av EØS-avtalen. NMF kan opplyse deg om at den norske vannforskriften av 2006 verken transformerer eller implementerer EUs vanndirektiv til norsk rett på en tilfredsstillende måte. NMF viser til at Norges eneste handlefrihet er å «bestemme formen og midlene for gjennomføringen» (EØS avtalen artikkel 7 litra b).

Vanndirektivet er bindende for Norge, og den skal være en del av nasjonal rett, hvilket skjedde gjennom Naturmangfoldloven §26a, 14. desember 2018. Vannforskriften er endret en rekke ganger og det er kun i den siste endring 20. desember 2018. Vanndirektivet er nevnt som hjemmel for bestemmelsen, men innholdet er uendret. Vannforskriftens formålsparagraf samsvarer ikke med vanndirektivets artikkel 1. Ved å sammenstille disse ser vi følgende:

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 15. desember 2006

§1. Formål

«Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år».

EUROPAPARLAMENTETS-OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for felleskapstiltak for vannpolitikk (Vanndirektivet).

Artikkel 1:

«Formålet med dette direktivet er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innsjøflater, overgangsvann, kystvann og grunnvann som hindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen for akvatiske økosystemer og, med hensyn til deres vannbehov, terrestriske økosystemer og våtmarker, direkte avhengig av akvatiske økosystemer».

Slik myndighetene formulerer seg i vannforskriften er det ikke tatt hensyn til vanndirektivet. Vannforskriftens formålsparagraf tar kun for seg fastsettelse av miljømål uten at det er forpliktet at ingen forverring er lovlig! Slik vannforskriftens er utformet kan det for eksempel settes grenseverdier som er så høye at selv den «verste kloakk» kan finne aksept og således godkjennes som lovlig.

NMF viser til kjernen i saken. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv artikkel 1 sitt retningsvalg er det ikke grunnlag for å godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand. Raudsand sin jord og grunn, kyst, Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, elver og vassdrag blir forurenset og er forurenset og må ryddes og renses for å oppfylle EUs vanndirektiv, noe som skaper arbeidsplasser.

Det åpnes ikke for å anvende WFD artikkel 4.7. Jord, grunn og sjø er allerede sterkt forurenset. Nye tiltak bedrer ikke vannmiljøets moderate og dårlige tilstand. Nye modifikasjoner kan ikke oppveie for ytterligere forurensning av vannmiljøet. Allmenn interesse, menneskers helse, opprettholdelse av menneskers sikkerhet og bærekraftig utvikling peker kun i en retning: Sette i gang med den nøysommelige opprydningen og rensing av jord, grunn og vannmiljø. Staten må ta kostnadene.

NMF har i hovedsak tatt for seg vannforskriften og vanndirektivet (ikke begrenset av):

• 1907/2006/EC Regulation. Concerning the Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals (REACH).
• 1999/31/EC Landfill of waste.
• Requirements for waste recycling and treatment (waste regulation).
• 2010/75/EU Industrial emissions.
• 2008/98/EC Waste.
• 1357/2014/EU Annex III to Directive 2008/98/EC.
• 2000/532/EC Establishing a list of wastes pursuant.
• 2010/75/EU Industrial emissions (integrated pollution prevention and control).
• 2018/852/EU Packaging and packaging waste.
• Candidate List of substances of very high concern for Authorization (SVHCs).
• 2017/997/EU HP 14 Ecotoxic.
• 1013/2006/EC. Regulation on shipments of waste.
• 92/3/Euratom replaced by 2006/117/Euratom on the supervision and control of shipments of radioactive waste and spent fuel.

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall. Tiden er inne for opprydning og gjennopprettelse av natur og miljø.

«Med lov skal land byggjast og ikke med ulov øydast»: Kong Magnus Lagabøte 1274.