fbpx
Annonse
Annonse
STYRTREGN: Forskerne regnes med at plutselige, voldsomme regnskyll blir opptil 50 prosent kraftigere på grunn av klimaendringer. Der rør og dreneringssystemer ikke greier å ta unna alt vannet, blir det værende på overflaten, renner inn i hus eller kommer opp igjen av kloakken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
STYRTREGN: Forskerne regnes med at plutselige, voldsomme regnskyll blir opptil 50 prosent kraftigere på grunn av klimaendringer. Der rør og dreneringssystemer ikke greier å ta unna alt vannet, blir det værende på overflaten, renner inn i hus eller kommer opp igjen av kloakken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Leirskred, flom, ras, styrtregn og storm rammer norske boliger. Anita Verpe Dyrrdal, leder ved Norsk Klimaservicesenter, har råd til deg som skal kjøpe.

Etter enda et år med værekstremer, og i tillegg kvikkleireskredet i Gjerdrum, er det flere som har spurt seg: Må jeg selv vurdere risikoen for naturkatastrofer ved boligkjøp? Og vil klimaendringer øke risikoen?

– Jeg kjøpte bolig selv i fjor, og da tenkte jeg på det, sier Anita Verpe Dyrrdal, leder ved Norsk Klimaservicesenter.

Hun påpeker at hyppigere og mer nedbør i framtida vil føre til mer vann i vassdragene og dermed mer flom.

Mer nedbør og spesielt styrtregn kan også føre til overvann i byer og tettsteder, med oversvømmelser i kjellere og bygater. Dagens infrastruktur er ikke dimensjonert for å ta unna de største volumene.

Dyrrdals tips

– Se først på terrenget rundt boligen: Hvor utsatt er den? Vil vann renne vekk fra eller inn mot bygningen? sier Dyrrdal.

– Jeg ville også vært skeptisk til å bo på en gammel elveslette eller for nært et vassdrag, steder man er utsatt høy vannføring. I deler av landet med skred- og rasfare ville jeg sjekket risiko for dette ved boligen og eventuelle tiltak som er gjort, sier Dyrrdal.

Hun anbefaler videre å sjekke at tomta oppfyller kommunens eventuelle krav til «blågrønn faktor», et verktøy som brukes ganske tidlig i detaljplanlegging av et byggeprosjekt. «Blågrønn faktor» skal bidra til bedre håndtering av overvann. Å sørge for nok vegetasjon i byggeområdet er et viktig aspekt her. Å plante et tre kan nemlig hjelpe. Treet kan ta unna opptil 50 prosent av regnet som faller på det.

– «Blågrønn» faktor er også noe man bør være oppmerksom på hvis man skal bygge ytterligere på tomta, sier Dyrrdal.

Myndighetenes rolle

I teorien skulle man ikke behøve å tenke på naturkatastrofe-risiko ved boligkjøp.

Myndighetene har nemlig ansvar for å påse at firmaer og personer med rett kompetanse vurderer hvor det er trygt å bygge boliger. Der det foreligger en allerede kjent risiko, er det myndighetenes ansvar å følge opp.

Men siden 2008 har forsikringsselskapene likevel måttet erstatte rundt 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som skyldes naturhendelser eller vær. Over halvparten skyldes vannskader i tettbygde strøk.

Mistet alt

I verste fall forsvinner alt folk eier og har. To som har opplevd det, er Arild Borlaug og Knut Granheim. Begge mistet hjemmene sine i storflommen på Vestlandet i 2014. Borlaug bor fortsatt ved elva, mens Granheim har flyttet opp i høyden.

Arild Borlaug og familiens hus sto ved elvebredden i Aurland i Vestland fylke. Det var fullt av minner fra generasjoner tilbake. Natt til 29. oktober 2014 ble hele huset tatt av vannmassene.

– Det var helt uvirkelig. Vi satt igjen med det som var i garasjen, og så fant vi igjen noen ting her og der, sier Borlaug.

Tross den skremmende opplevelsen har familien bygget nytt hus på samme eiendom ved elva.

– Det var litt delte meninger i familien. Men vi ville bare fått en tredel av verdien utbetalt på forsikringen om vi bygget et annet sted. I dag angrer vi ikke. Vi trives der. Vi har trukket det nye huset litt tilbake på tomta, lenger vekk fra elvebredden, sier familiefaren.

Når kommunen mener det er trygt å bygge der igjen, har han tillit til den vurderingen og til tiltakene som er gjort etter flommen.

– Men vi bor jo nær elva ennå, og når den blir stor, så kan vi bli litt engstelige. Vi følger helt klart med mer enn før.

Verditap

Arild Borlaug råder boligkjøpere å tenke på om naturforholdene kan forringe boligens verdi framover.

– Tenk litt på investeringen du gjør, og hvor lenge du skal bo der. Jeg tror for eksempel tomta vår og huset har tapt seg i verdi. Vi så at andre sleit med å selge ved elvekanten etter at flere hus der ble tatt av flommen, selv om kommunen anser området som trygt og er raske til å følge opp om noe løsner, eller om det er bevegelser der. Jeg tror rett og slett ikke så mange vil ha tilsvarende hus, sier han.

Er du dekket?

Alle forsikringstakere med en bygnings- og innboforsikring i Norge er automatisk dekket for naturskade. Som naturskade regnes skade forvoldt av storm, skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Men definisjonen inkluderer ikke den største kategorien værrelaterte utbetalinger i Norge: Skader som skjer fordi nedbør trenger inn i bygninger eller fordi avløp får tilbakeslag. Denne typen utbetalinger øker jevnt og vil trolig fortsette å øke.

Alle boliger skal for øvrig ha en tilstandsrapport. Boligselger har plikt til å fortelle deg om boligens tilstand og alle feil selger kjenner til. Vær spesielt på vakt hvis det er råte eller vannskader i boligen.

Ikke ditt ansvar

Kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige understreker at selv om det kan være smart å sjekke om områdene du vil flytte til har risiko knyttet til vær og klimaendringer, er det ikke egentlig ditt ansvar.

– Kjøper man en ny eller brukt bolig, skal man ikke behøve å tenke på klimarisiko. Normalt når folk kjøper en bolig, sjekker de ikke om den er flomutsatt, sier han.

– Vi vil uansett erstatte de materielle skadene som måtte komme på grunn av en eventuell naturskade, lover han.

Fulgte hjertet

I motsetning til Arild Borlaug fikk ikke Knut Granheim valget om å bygge hus på samme sted etter flommen i 2014. Han var sjef for sivilforsvaret i Odda den dramatiske natten. Også han ble sjokkert vitne til at familiens hjem forsvant på noen sekunder.

– Vi hadde ikke tap av menneskeliv, det er det aller viktigste, sier han.

I dag er elvebredden flomsikret. Der huset hans en gang sto, er det blitt elvepromenade med rasteplass og grøntareal.

– Vi endte med å flytte opp i høyden. Det er ikke nødvendigvis fordi det er flomsikkert, vi bare likte det, sier Knut.

Både han og Arild Borlaug ville holdt seg unna røde risikosoner for flom og skred, men sier det ikke går an å ta høyde for alt.

– Vi trodde jo elva var trygg. Det viser bare at man aldri kan vite, det er naturen vi snakker om her. Det viktigste er at man trives, at man føler seg trygg. Da må man følge hjertet, sier Knut.

Hvem betaler sikring?

Når det gjelder boliger som ligger utsatt til for flom og skred, har kommunen ansvar for å gjøre sikringstiltak for eksisterende bygg. Kommunen kan søke Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om å få dekket inntil 80 prosent av kostnadene.

Det er kan være å greit å være klar over at Naturskadelovens §24 åpner for at kommunen kan kreve utgiftene kommunen selv må dekke, refundert av dem som eier eller fester eiendom i det berørte området.

Dette er naturskader

Som naturskade regnes skade forvoldt av:

  • Storm: Vindstyrke sterkere enn 20,8 m/sek (liten storm).
  • Skred: Utrasing av stein, jord, leire, snø med mer.
  • Flom: Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder.
  • Stormflo: Flom som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk og sterk vind.
  • Jordskjelv: Bevegelser i jordskorpen.
  • Vulkanutbrudd: Utflyting av vulkansk materiale.
  • Forsikringsselskaper som tilbyr brannforsikring på bygning og innbo i Norge, er pliktige til å være medlem av Norsk Naturskadepool. Utsettes boligen din for naturskade, og du har bygning- og innboforsikring, har du altså forsikring – vel å merke om det som skjedde, kan defineres som naturskade.

Dette defineres ikke som naturskade:

Vannskader som ikke direkte skyldes naturfenomenene over, dekkes gjerne gjennom andre vilkår i bygnings- og innboforsikringen.

  • Stopp i avløp.
  • Tilbakeslag: Oversvømmelse i bygningen fordi vann trenger inn gjennom avløpsnettet eller på grunn av tett sluk, vannlås eller sanitærutstyr.
  • Annen vanninntrenging utenfra: Vanninntrenging gjennom grunnmur, yttertak, yttervegger, takrenner, avløpsrør for overflatevann og drensrør.
  • Frost: Frostsprengning av rør, armatur og utstyr. Det kan føre til at for eksempel rør eller utstyr sprekker eller rør presses ut av annet rør.
  • Skader etter lyn: Brannskader, kortslutning og andre elektriske fenomener på grunn av lyn, faller under definisjonen brann, som betyr «ild som har kommet løs», og dekkes eventuelt av en brannforsikring.
  • Værrelaterte skogskader: Stammebrekk, rotvelt o.l. forårsaket av storm, snø og flom samt, skader forårsaket av smågnagere eller avnålingsinsekter, dekkes eventuelt av skogskadeforsikring.

(Kilde: Finans Norge)

Tips når du skal kjøpe bolig

  • Alle kommuner skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, og 98 prosent av kommunene oppgir at de har gjort det, ifølge kommuneundersøkelsen 2020 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sjekk om det er gjort. Obs: Kvalitet og innhold på en slik ROS kan variere.
  • Sjekk også kommunens kommuneplaner og reguleringsplaner. Her vil du finne informasjon om naturfare både på generelt grunnlag og i plansakene spesielt. Er det stilt krav om særlig oppfølging av naturfare? Hvilken type naturfare finnes i ditt område? Vær obs på at regelverket har endret seg mye de senere år, det vil derfor være varierende kvalitet på eldre reguleringsplaner.
  • I byggesaker av nyere dato gjøres konkret vurdering om byggegrunn er sikker mot naturfare. Du bør undersøke om det foreligger en slik vurdering på boligen du ønsker å kjøpe.
  • Vær veldig nøye med å sjekke tilstandsrapporten for boligen, bruk Forbrukerrådets sjekkliste før kjøp av bolig !
  • Sjekk Miljødirektoratets side for klimatilpasning : Hvilke tiltak har kommunen gjort og ligger boligen eller tomten på et spesielt markert område? Her kan du søke opp kommunens prosjekter.
  • Vær veldig på utkikk etter hvor vannet kommer til å ta veien om det blir styrtregn. Mange kommuner er ikke skikkelig rustet for dagens mest ekstreme vannmengder, og det er et stort vedlikeholdsetterslep på tekniske løsninger i forbindelse med vannhåndtering. Myndighetene jobber med nye tilpassede byggestandarder og ny dimensjonering, slik at bygninger, veier, tunneler og rør skal tåle mer.
  • Se også NVEs side om Arealplanlegging dersom du ser på bolig i et område med flom- eller skredfare. Arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge tap og skader som skyldes naturfarer.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet over.

Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte