Som en vanlig personbil er Land Rover Defender altfor mye. Men det er vanskelig å finne en bil som er barskere.

Mange nye bilmodeller har noe tradisjon de må ta vare på, men få har så mye arv i bagasjen som Land Rover Defender.

Den originale Land Roveren kom i 1948, som et alternativ til Willys Jeep. På 1980-tallet ble den oppgradert, og etter hvert fikk den navnet Defender. Modellen var i produksjon fram til 2016 – altså i nærmere 70 år.

Land Rover gikk fra å være en liten og spartansk terrengbil til å bli tilgjengelig med skikkelige bakseter, som en slags familiebil. Noe beholdt den hele veien: et robust image og tvilsom komfort.

Helt nye Defender viser hvor modellen kommer fra, med et rettvinklet og stramt design. At den også skal klare å komme seg dit ingen skulle tro at en bil kunne bo, ser man på hvor korte overheng den har foran og bak. Hjulene står ytterst i hvert hjørne, slik at bilen har minimalt med karosseri som er i veien hvis hindringene er store. Det hele er naturligvis støttet av et drivverk med en rekke terrenginnstillinger.

Image

For folk flest er dette totalt irrelevant. Det er ikke lov til å kjøre utenfor offentlig vei i Norge, og de færreste bor slik til at man trenger offroadegenskaper i verdensklasse for å komme seg til døra. Men disse trekkene er likevel viktige når det gjelder Defender. Det er image. Eieren skal vite at bilen er en fjellgeit, selv om turen til nærmeste Kiwi i verste fall inneholder en fartsdemper og et parti der asfalten er litt løs.

Et annet element som også er viktig, og som var rimelig fraværende i forgjengeren, er et komfortnivå som matcher samtiden. Selve inventaret er i nærheten av premium. Skjermene er dessuten raskere, mer lesbare og mer funksjonelle enn i tidligere Land Rover-modeller.

Kjøremessig er bilen litt annerledes enn man kanskje skulle tro. Idet man setter seg inn i – eller rettere sagt opp i – bilen, føler man at det er en diger farkost. Det stemmer ikke helt. Den er nemlig ikke så lang. Det at den slutter omtrent der bakhjulene er, gir en totallengde på 475 centimeter, 25 centimeter kortere enn en Range Rover.

Bilen er også veldig oversiktlig. Med store glassflater og kantete form ser man hvor bilen slutter, og den er overraskende lett å håndtere i trangt farvann. Noe som er et poeng i terrenget, og gir fordeler under vanlig bruk.

Luftfjærer

Komforten er ivaretatt når man ruller i vei. Luftfjæringer gjør at asfalt i vårløsningsmodus ikke er noe problem. Lydisoleringen er grei, men bilens antidråpeform gjør at det blir en del vindsus som trenger inn i kupeen, og det hjelper neppe at testbilen i tillegg har oppbevaringsboks og stige hengende på utsiden. Disse effektene har i tillegg den litt teite effekten at de tar opp plass i sidespeilet. Hjulet som henger bak, spiser også utsynet bakover via sladrespeilet, men her har bilen et knep. Man kan sette speilet i kameravisning, da ser man hele veien, og gjengivelsen er så god at dette er å anbefale.

Testbilen hadde en kaklete dieselmotor på 240 hestekrefter, en opsjon som fulgte lanseringsutgaven for kort tid siden, men som nå ser ut til å ha bli faset ut. I Norge er det egentlig bare én utgave som vil bli relevant i tiden som kommer, til tross for at bilen kan leveres med en rekke forskjellige motorer, og det er ladehybriden.

Den har drøyt 400 hestekrefter og vil garantert by på en helt annen følelse av muskelmasse enn testbilens dieselmotor. I tillegg vil den bli det rimeligste alternativet, så det er vel knapt noen vits i å ta inn andre versjoner til Norge.

Corny

I utgangspunktet er det lett å ha en viss skepsis til Defender. Den har en nærmest umulig arv å videreføre, og det er litt vrient å se hva man egentlig skal med bil som dette. Samtidig er den gjennomført kul. Alle vi møtte på testturen, var tvers igjennom positive til bilens framtoning, og den er langt bedre på veien enn man kunne frykte.

At det ser litt corny ut med alle testbilens ekspedisjonseffekter, mens man putter bæreposene med mat i bagasjerommet utenfor den lokale matbutikken, er det liten tvil om. Men så er dette også tilvalg som lett kan droppes.

Sånn rent fornuftsmessig er Defender en fjollete bil. Til daglig bruk kan den en masse ting som man overhodet ikke behøver, men den har likevel en udiskutabel personlighet. Sammenlignet med det aller meste av SUV-er der ute er dette sjefen. Det er egentlig bare én annen modell som kan matche nivået av barskhet, og det er Mercedes-Benz G-klasse, som er betydelig dyrere. Begge to ville vært tøffe i pysjamas.

Tekniske data

Land Rover Defender 110 2,0 D
Pris testbil: 1.530.800
Motor: 4 syl. Diesel. Turbo. 1999 ccm 240 hk v. 4000 o/min. 430 Nm v. 1400 o/min
Aks: 9,1 sekunder
Toppfart: 188 km/t
Forbruk: 0,99 l/mil
Utslipp: 243 g/km CO2. 54 mg/km NOx
Bagasjerom: 231/2233 liter
LxBxH: 4758/1996/1967 mm
Egenvekt: 2380 kilo

Tilhengervekt: 3500 kilo

Pluss og minus

+

Høyt nivå av kulhet
Bra komfort
Ekte terrengbil

–

Unødvendig
Prisen