Alle monner drar, sier insektforsker. Vi viser deg hva du bør gjøre – eller rettere sagt ikke gjøre – for å omvende hagen, balkongen og vinduskarmen til et summende fristed.
Deilig, har du kanskje tenkt, at somrene blir stadig mer insektfattige. Og visst er det behagelig med en grillmiddag uten summende selskap. Men løfter vi blikket fra vår egen tallerken, er utviklingen langt fra gledelig. Insektene er nemlig helt nødvendige i økosystemene våre.
Under særlig press er de pollinerende insektene, som blant annet er avgjørende for størsteparten av global matproduksjon. Forfatter og insektforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Anne Sverdrup-Thygeson, sier at en kollektiv innsats for å hjelpe insektene nå må til, om vi skal sikre at vi kan nyte godt av deres tjenester også i framtiden.
– Insekter er de små tannhjulene som gjør at verden går rundt. Til tross for dette vet vi lite om hvordan det står til med verdens insekter, utover at flere lokale studier – fra så ulike steder som Tysklands jordbrukslandskap og karibisk regnskog – viser dramatisk tilbakegang. Men når arealet med blomsterenger har gått tilbake med 80 prosent bare i Norge, trenger du ikke være rakettforsker for å skjønne hvorfor så mange pollinerende insekter sliter.
Ta fri, hjelp insektene
Ettersom blomsterenger har blitt erstattet med landbruk, monokultur, byområder og asfalt, har de private hagene blitt viktige oaser for våre seksbeinte venner. Så lenge de får vokse noenlunde fritt.
– Med tanke på biologisk mangfold og livsgrunnlag for pollinatorer er velfriserte plener lite mer enn grønn asfalt, sier Sverdrup-Thygeson.
Hun oppfordrer derfor alle hageeiere til å la gressklipperen bli stående i boden.
– Ved å legge deg i hengekøya med en god bok istedenfor å klippe plenen gjør du insektene en stor tjeneste. La hvitkløveren få vokse, løvetannen stå og la gjerne deler av plenen få være blomstereng.
Alle monner drar
Hvis du planlegger en tur til hagesenteret og er i tvil om hvilke planter som kan hjelpe pollinerende insekter, har det vært en praktisk nettguide tilgjengelig for nordmenn siden 2016. På blomstermeny.no – et samarbeidsprosjekt mellom (blant andre) Det Norske Hageselskap, La Humla Suse, Norsk Botanisk Forening og Naturhistorisk museum i Oslo – finner du en praktisk oversikt over nesten 200 arter av blomster, stauder, busker og planter.
– Selje, for eksempel, er et drømmetre for humler og bier, forteller Sverdrup-Thygeson. – Gåsungene som springer ut om våren, er fulle av nektar og pollen, akkurat når humledronningene våkner fra vinterdvalen og trenger næring til å starte nye kolonier. Og på sensommeren er planter som hjortetrøst artige å følge med på. Rundt dem vi har sådd i hagen vår, summer det en haug med sommerfugler, bier og humler i slutten av august.
Men hva med de av oss som ikke har plass til seljetrær i hagen? Eller de som ikke har hage overhodet?
– Alle monner drar, sier hun. – Selv har vi bare en liten hageflekk utenfor rekkehuset vårt, men på bare få kvadratmeter kan det samle seg utrolig mye liv. Det hjelper også med en pollinator-vennlig balkonghage, eller om du bare har noen planter i et åpent vindu. Et par-tre krukker med bergmynte og lavendel, for eksempel, er stor stas for insektene, sier hun.
La stubben stå
Såkalte insekthotell – et slags fuglehus for småkryp – har blitt standard hyllevare på mange hagesentre de siste årene. Leder for Entomologisk Forening, Lars Ove Hansen, sier foreningen får langt flere henvendelser fra pollinator-bevisste hageeiere enn tidligere, men at det fortsatt råder en misforståelse om hva som teller mest.
– Pollinatorene er avhengige av blomster for å skaffe næring til seg og avkommet. Insekthotell er fine tiltak, men i en ellers livløs hage har de dessverre begrenset nytteverdi.
Et annet tiltak er å la naturen gå sin gang, sier Hansen.
– Insekthotell er egentlig bare en erstatning for dødt treverk som vi vanligvis rydder vekk. Hvis du kan la gamle greiner eller hule strå ligge i et hjørne av hagen – eller bare la en halvmeter med stubbe stå igjen etter at treet er fjernet – vil det fort bli hjem for en rekke insektarter og pollinatorer.
Særlig viktig er det å i ivareta villblomstene våre, understreker Hansen.
– Jeg har aldri helt forstått hvorfor folk klipper vekk disse blomstene. Ikke bare er de vakre, velduftende og stort sett kortvokste, men de utgjør et enormt næringspotensial for artene som er avhengige av dem. Det er kanskje lett å tenke på sin hage som ubetydelig i det store regnestykket, men til sammen utgjør hagene et enormt areal som kunne kompensert for mye av de tapte blomsterengene våre.
Anne Sverdrup-Thygeson – som i disse dager slipper barnebok om insektenes verden – sier foreldre går glipp av en gyllen mulighet ved å overfrisere hagen.
– Det er jo veldig gøy for barn å lære om de utrolige skapningene som kommer på besøk i hagen. Dette tror jeg blir spesielt viktig i tiden fremover, så kommende generasjoner blir mer positivt innstilt til insekter enn vi er.
Hageplanter som er nyttige for pollinerende insekter
Blomster: Kornvalmue, blomkarse, jomfruen i det grønne, tåre, lin, lantana, kornblomst, kaliforniavalmue, pyntekorg, solsikke, øyeblomst, fløyelsblomst, løvemunn, prydtobakk, kjempeverbena, agurkurt, prydbønne, ringblomst, sommerstokkrose
Busker: Bærkornell, stikkelsbær, klokkebusk, duftskjærsmin, småildkvede, fagerbusk, solbær, bringebær, klatrehortensia, klematis, roser, klokkelyng, røsslyng, buskmyre
Trær: Selje, doggpil, hagtorn, søtkirsebær/morell, eple, prydeple, plomme, pære,
Total oversikt over både insektvennlige hageplanter og villplanter finner du på: www.blomstermeny.no
