Du trenger verken å være koblet til strøm eller vann for å få moderne toalettkomfort på hytta.

Vi har kommet lenger enn langt siden utedoens storhetstid. Mens forfedrene våre baserte seg på lite annet enn emaljebøtter med sanitærbark, bruker nordmenn i disse dager titusenvis av kroner på alt fra vakuumpumper og biomottak til propan- og frysetoaletter. Men hvilken dotype passer best for deg og din hytte?

Gammel og god

Før utedoen henvises til historiens skraphaug: Er det fortsatt noe å si om den enkle og jordnære utedoen? Hjerte i døra, utgamle sladreblader og kong Haakon på veggen vekker kanskje varme følelser hos mange av oss, men hva med lukten, fluene eller det iskalde gufset i baken vinterstid? Frilansjournalist Øivind Lie-Jacobsen har skrevet om hytteliv i mange år, og setter fortsatt utedoen høyt.

– Personlig er det utedo jeg foretrekker, sier han. – Her belager man seg enkelt og greit på prosesser som planeten har utviklet gjennom millioner av år for å håndtere avfall. Det innebærer kanskje en gåtur fra hyttedøra, men en utedo som er konstruert på en god måte og plassert riktig i terrenget, fungerer utmerket hvis du holder et øye på komposteringsforholdene underveis.

Det var ikke før på 70-tallet, da de første kjemi- og forbrenningstoalettene gjorde sitt inntog på markedet, at den store hyttedo-revolusjonen for alvor startet i Norge. Begge disse dotypene var primitive etter dagens standard, men ga mange nordmenn mersmak på en «sivilisert» toalettopplevelse på hytta. Det finnes en økende andel som ønsker seg tilbake til et mer naturnært og minimalistisk hytteliv, hevder Jacobsen, men han erkjenner likevel at utedoens storhetstid er forbi.

– Jeg vokste opp med utedoer, men det er mange som brekker seg bare ved tanken, og da må man jo gå for andre løsninger. Heldigvis finnes det mange alternativer der ute, sier han.

En elementær atskilling

Jacobsen har rett: Det finnes en hel verden av alternativer på markedet, mange nok til å sitte handlingslammet igjen på hyttebutikken. I grove trekk kan de deles opp i tre hovedkategorier: forbrenningstoaletter (elektrisitet og propan), biologiske toaletter (med og uten urinseparering) og vannspylende løsninger der avfallet ender opp i en lukket tank eller et eget biomottak. Hver kategori har sine pluss og minus, og kommer i en rekke design og prisklasser.

– Den store trenden tenderer mot mer og mer komfort, sier Jacobsen. – I disse dager skal hyttedoen minne så mye som mulig om de vi har hjemme, og med hjelp fra for eksempel solkraft og vannoppsamling er det faktisk langt på vei mulig å oppnå dette selv på svært enkle hytter.

Det største fremskrittet handler ikke nødvendigvis om mer avanserte mekanismer, men om den elementære separasjonen av urin fra fast avfall. Den plagsomme lukten på utedoer og biotoalett stammer nemlig fra blandingen av de to, fastslår Jacobsen. Ved å skille dem fra hverandre gjør man prosessen langt mer effektiv, brukervennlig og luktfri.

– Vi går på do gjennomsnittlig mellom fire og seks ganger om dagen, men bare en av dem innebærer fast avfall. Nesten uansett hvilken løsning man går for, vil det være fordelaktig å separere de to, sier Jacobsen. – Å installere et eget urinal ved siden av toalettet, med en filtreringsløsning i bakken, er både billig og enkelt. Å gå bak en busk fungerer også helt fint hvis hytta ligger litt for seg selv.

En løsning for alle

Fredrik Kleiven Johansen, produktansvarlig hos den landsdekkende kjeden Hyttetorget, har sett markedet utvikle seg de siste 20 årene. Han bekrefter at det er «komfort» som er blitt nøkkelordet når folk flest skal velge seg nytt toalett til hytta.

– Hytta er stedet hvor vi slapper av og tilbringer verdifull tid med venner og familie, og da skal helst alt være på stell. Per dags dato ønsker mange seg derfor vannspylende toaletter i ulike varianter, sier han.

Men det mange i utgangspunktet ønsker seg når de kommer inn i butikken, er ikke alltid det samme som de ender opp med å velge, forteller Johansen.

– Disse systemene baserer seg på gjennomprøvd teknologi, blant annet fra skipsindustrien, og bruker veldig lite vann. Men idet du bestemmer deg for vannspyling til lukket tank, blir kommunen en del av regnestykket.

Fordi septiktanken må tømmes, av enten kommunen eller et privat firma, trenger du kjørevei helt fram til hytta. Mulighetene for tømming varier også en del fra sted til sted, sier Johansen.

– Dette slipper du å ta høyde for om du velger et biologisk toalett eller en forbrenningsløsning med gass eller elektrisitet, der brukeren selv tar seg av avfallet. Heldigvis har mange av disse produktene etter hvert blitt både brukervennlige og komfortable.

Mange på do?

Hvor mange som skal dele på toalettet, og ikke minst hvor ofte hytta brukes, påvirker også hvilken løsning som egner seg best, sier produktsjefen.

– Når det gjelder kapasitet, vil et romslig biotoalett vinne hver gang, sier Johansen. – Større modeller har opptil fire separate kamre, et for hver sesong, som gjør at de i prinsippet må tømmes veldig sjelden. Men installasjonen kan være omfattende. Hvis hytta ikke brukes så ofte, eller av få personer i hver periode, kunne for eksempel et frittstående forbrenningstoalett vært en god løsning.

Det er med andre ord en rekke faktorer som bør vurderes før en endelig avgjørelse tas. For et vannspylende toalett med septiktank: Har du tillatelse og tømmemulighet i kommunen din? For en større biodo: Er du villig til å tømme kamrene eller nevenyttig nok til å installere på egen hånd? For en fryse- eller forbrenningsløsning: Har du tilstrekkelig tilgang på strøm eller propan?

– Mangfoldet av alternativer på markedet reflekterer at folk har veldig ulike behov. Men i disse dager finnes det helt klart en velegnet hyttedo for alle, fastslår Johansen.

Pluss og minus ved hyttetoalettene

Utedo

Kjent, kjær og utdatert. Men hvis utedoen er riktig plassert, med et par meters fall, og ikke brukes veldig ofte, kan den være nærmest vedlikeholdsfri. Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune før konstruksjon. Mange avlaster utedoen med en egen urinalløsning i hytta. Det er også viktig at utedoen plasseres i skyggen, og at det ikke bygger seg opp en «pyramideform» i kammeret.

Pluss: Billig, enkelt, stor kapasitet

Minus: Ubehagelig i dårlig og kaldt vær, tungvint å tømme, en del lukt (kan motarbeides med urinseparasjon, og ved å plassere utedoen på et skyggefullt sted), bygging kan forhindres av lokale forhold/regelverk

Prisklasse: 5000–10.000 kr

Merker: Selges ofte som et komplett byggesett

Forbrenningstoalett

Bruker en ekstern energikilde, enten gass eller propan, for å omgjøre avfallet til aske på kort tid. Denne tømmes enkelt fra en egen skuff. Avlastes ofte med en separat urin-løsning.

Pluss: Hygienisk, krever liten plass, enkel installasjon, gassløsning er ikke avhengig av strøm, lite lukt

Minus: Krever en ekstern energikilde, avhengig av vedlikehold over tid, komplisert å reparere på egen hånd, gjester trenger en kort «opplæring» før toalettet tas i bruk, dyrt

Prisklasse: 25.000–35.000 kr

Merker: Cinderella, Sunwind, Incinolet

Biologisk toalett

I utgangspunktet et enkelt konsept, men fremdeles en velfungerende og populær løsning for norske hytteeiere. Omdanner avfallet til kompost, mens væsken fordamper. Kan være både effektivt og luktfritt, særlig hvis man holder væske og fast avfall separat. Kommer i flere størrelser. Enkle modeller kan være frittstående, men hvis toalettet brukes mye og av mange, er det vanlig å gå for en kammerløsning under gulvet eller utenfor hytteveggen. Noen inneholder flere kamre som benyttes for hver sesong.

Pluss: Enkelt i bruk, pålitelig, ikke avhengig av strøm eller vann, luktfritt (ved korrekt installasjon), mulighet for stor kapasitet, kan også kompostere mat

Minus: Løsninger med større kapasitet krever en del plass, kan være avhengig av en varmekilde for å kompostere effektivt om vinteren, kan være ubehagelig å tømme for noen

Prisklasse: 2000–30.000 kr.

Merker: Separett, Superdassen, Snurredassen

Vannspylende

Et vannspylende vakuumtoalett bruker små mengder vann, så lite som 0,5 liter per spyling, noe som gjør at du lett kan bære med deg vannet inn i hytta for hele familien. Systemet kan drives både med 220 volt strøm og med et 12-volts anlegg, som muliggjør drift med solcellepanel. Løsningen kan enten gå til en septiktank eller et bioanlegg som tømmes av brukeren. Støttet opp av teknologier som vakuumpumpe, avfallskvern og smale rør kan begge disse løsningene plasseres i god avstand fra hytta. Septiktanker kan utstyres med egen nivåmåler som sender ut et varsel til forhåndsprogrammerte telefonnumre, for eksempel til tømmingsfirmaet du har avtale med.

Pluss: Hygienisk, komfortabelt, luktfritt, mulighet for stor kapasitet

Minus: Avhengig av strøm og av kommunal eller privat tømming av septiktank, avanserte løsninger kan være kostbare og vanskelig å reparere for «hvermannsen»

Prisklasse: 16.000–100.000 kr (og oppover) for avanserte totalpakker med eget anneks for tanken

Merker: Aqua Green, Vortex, Jets

Frysetoalett

Frittstående alt-i-ett-løsning der avfallet fryses i egne poser. Kan være et fornuftig alternativ om du trenger en midlertidig toalettløsning, og lukter ingenting. Utgjør kun en liten prosentandel av markedet.

Pluss: Hygienisk, frittstående, luktfritt, ingen installasjon, billigere enn et forbrenningstoalett

Minus: Avhengig av strøm, mindre populært enn andre løsninger, vanskelig å reparere om noe går galt

Prisklasse: 15.000–17.000 kr

Merker: Icelett, Freeze, Separett