1624: Kardinal Richelieu ble utnevnt til «førsteminister» av kong Ludvig XIII. Med dette ble kardinalen i realiteten Frankrikes hersker. Han ble sittende i embetet til sin død 1642 og regnes av mange historikere som verdens første statsminister. Richelieu (med det folkelige tilnavnet «Den røde eminense») satte mye inn på å styrke den franske sentralmakten og knuse innenrikspolitiske fraksjonsdannelser. Utenrikspolitisk markerte han seg som en arg fiende av Habsburgmonarkiet og en pådriver for kolonisering i Afrika. Men Richelieu var også en varm beundrer av kunst og vitenskap, og i 1635 grunnla han Det franske akademi. Mange vil kjenne kardinalens navn fra Alexandre Dumas’ roman «De tre musketerer», der forfatteren har tildelt ham rollen som skurk.
1936: Det norske herrelandslaget i fotball slo Polen 3–2 i bronsefinalen under de olympiske sommerlekene i Berlin. Lyn-spilleren Arne Brustad scoret alle de norske målene. Andre profiler på bronselaget var bl.a. målvakt Henry «Tippen» Johansen (VIF), Nils «Påsan» Eriksen (Odd), kaptein Jørgen Juve (Lyn) og Reidar Kvammen (Viking). Det norske laget hadde tapt semifinalen knepent 1–2 mot Italia, som senere ble olympiske mestere etter å ha slått Østerrike i finalen. Seks dager før bronsefinalen hadde Norge vunnet kvartfinalen 2–0 over vertsnasjonen Tyskland (begge mål av Lyns Magnar Isaksen), i det som skal ha vært den første og siste fotballkampen Hitler så i sin levetid. Medaljen i 1936 var Norges første og hittil eneste i et internasjonalt fotballmesterskap for menn.
1961: Myndighetene i DDR stengte grensen mellom den østlige og vestlige sonen i Berlin, og byggingen av Berlinmuren begynte. Den første tiden artet mesteparten av muren seg som et høyt piggtrådgjerde tvers gjennom byen. Stengslene ble utbedret og forsterket i flere omganger, og ifølge Wikipedia var det først fra 1965 at sperringene begynte å få form som en sammenhengende betongmur. Den siste gjennomgripende opprustningen av muren ble fullført så sent som i 1980. Fra offisielt hold i DDR var begrunnelsen for byggingen av muren å beskytte landets innbyggere mot fascistisk påvirkning fra Vesten. I østtysk propaganda ble den omtalt som Antifaschistischer Schutzwall – «antifascistisk beskyttelsesmur». Willy Brandt (borgermester i Vest-Berlin, senere Vest-Tysklands kansler) ga byggverket betegnelsen «Skammen mur».
(©NTB)
