Annonse
Annonse
Per Helge Pedersen, fast skribent. Foto: Privat
Per Helge Pedersen, fast skribent. Foto: Privat

Dataentusiastene er over seg av begeistring over alle nye apper og alle nye muligheter datateknologien gir verden. Selvsagt fører datarevolusjonen og robotenes inntogsmarsj verden videre. Men denne datamedaljen har også en stor bakside. Det er mye som kan gå galt. Topp moderne fly styrter på grunn av datafeil. Store båter er nær ved å havarere på grunn av dataproblemer. Sykehus må stanse operasjoner på grunn av datafeil. Ja, denne listen kan bli ufattelig lang om vi lister opp alle negative hendelser.

Kunstig intelligens

Nå er det kunstig intelligens som skal redde verden. Det skal visstnok føre til at hundretusenvis av mennesker – kanskje millioner – av arbeidsplasser kan forsvinne. Hva skal vanlige folk da ta seg til? Drive dank? Spørsmålene er mange.

Rundt om sitter nå alle verdens bedrifter, organisasjoner og institusjoner med planer om hvordan man skal utvikle datateknologien. Jeg undres over hvorfor man ikke kan samarbeide bedre. Selv innenfor helse-Norge utvikles det nå ulike dataløsninger i de ulike helseforetakene. Milliarder av kroner satses. Mange milliarder er allerede tapt bare i denne sektoren. Men det synes ikke å være noen grenser for hvor mye man er villig til å satse på dette feltet.  Tenk hvor mange pasienter som kunne få hjelp for disse pengene. Men det å bruke penger på pasienter sees på som en utgift. Det å satse på datautvikling er fremtid, og det er veldig spennende for helsebyråkratene.

Enorm utvikling

Jeg er selvsagt ikke imot utviklingen. Jeg har levd med enorme forandringer innen mediebransjen hvor jeg har tilbrakt store deler av mitt arbeidsliv. Da jeg kom inn i avis for mer enn 50 år siden, ble avisen produsert slik den legendariske boktrykker Johann Gutenbergs gjorde. Han regnes som oppfinner av boktrykkerkunsten. Gutenberg ble født i Mainz i Tyskland i 1400. Han døde i 1468.

Det skjedde selvsagt mye i utviklingen av denne boktrykkerkunsten i de hundreårene som fulgte, men det var først rundt 1970 at datarevolusjonen kom inn i mediebedriftene her i landet. Hvem husker ikke Norsk Data som ble en kjempebedrift. Nå er denne bedriften for lengst borte.

Blackout – alt går i svart

Alle som har jobbet med dataløsninger vet at de kan være sårbare. Hvor mange ganger har ikke jeg mistet saker som er skrevet inn i dataanleggene. De er bare blitt borte for evig og alltid. Heldigvis har vi fått bedre backup- og lagringssystemer enn det som var tilgjengelig i datarevolusjonens barndom.

Men det skjer fortsatt at datasystemene går ned. Problemene nå er at slike hendelser kan få fatale følger. Se bare hva som har skjedd med de nye Max-flyene fra Boeing. Helt nye fly styrter på grunn av det som kan være programmeringstabber. Systemet overprøver pilotene.

Og på Hustadvika var det nær ved å riktig galt da dataprogrammene stanset alle de fire motorene på cruiseskipet «Viking Sky». I et forrykende uvær drev passasjerbåten med 1300 mennesker om bord rundt om blant brott og farlige skjær. Takk og pris fikk ankrene feste. Det var hundre meter til katastrofen. Og hadde den skjedd kunne dette blitt en av de største katastrofene i norsk historie. Kanskje den største enkelthendelse noen gang.  Årsaken til at motorene stoppet var at datasystemene fant ut av det var problemer med tilførsler av smøreolje. For at ikke motorene skulle bli ødelagt, stoppet datasystemene motorene samtidig.

For den som er avhengig av tog er feil med signalanlegg noe som går igjen omtrent hver dag. Svikter datasystemet i kraftforsyningen blir det bokstavelig talt mørkt landet over.

Og hva skal skje når busser, biler, tog og båter blir førerløse? Datasystemene skal på en trygg og god måte sørge for at alt skal gå bra sies det. Skjønt erfaringene viser noe annet. Mennesker er allerede drept av førerløse biler. Sensorene oppdager visstnok ikke alt i tide Og hva kan disse datasystemene om sjømannskap dersom en båt er i ferd med å havarere?

Før i tida kunne vi åpne panseret til en bil, finne frem et skrujern eller en skiftenøkkel – og så kunne vi enkelt kunne reparere en feil. Det kan man ikke lenger. Ja, man kan snart ikke skifte en lyspære på en bil lenger. Men alt dette kalles visstnok fremskritt.

Storebror ser deg

Hele livet vårt er nå lagt inn i forskjellige datasystemer. Myndighetene vet omtrent alt om oss. Storebror ser deg. Men det gjør også mange andre som slett ikke skulle vite noe. Datasnoking og datainnbrudd foregår over en lav sko. Mange kriminelle miljøer har funnet ut hvordan man enkelt kan svindle både stater, banker, bedrifter og oss vanlige folk. Dette er også en del av datamedaljens bakside. Og hva med «Fake news»? De kan starte en krig.

Når de gjelder offentlig sektor, er problemet er at mange av datasystemene ikke snakker sammen. Det er et paradoks at i mange sykehus må man bruke gammeldagse faksmaskiner eller post for å få budskapet frem. Man har fortsatt datasystemer som er utgått på dato. Jeg skjønner derfor at mange ledere i denne sektoren nå gjør alt for å få nye og bedre systemer. Det jeg ikke forstår er at ikke dette arbeidet kan samordnes.

I politiet har man nå brukt uendelig mye penger i en ny politireform som man underlig nok kaller en nærpolitireform selv om det i virkeligheten er en fjernpolitireform. Men hvorfor heller ikke bruke større ressurser på å få opp datasystemer som virkelig fungerer.

Forvirrende eller hva?

Denne kronikken kan selvsagt oppfattes som forvirrende. Selvsagt er jeg ikke imot at det utvikles nye datasystemer. Selvsagt er jeg ikke imot at verden går videre. Men jeg advarer mot tankene til alle nerdene som mener og tror om at datasystemene skal løses alle problemer i denne verden. Jeg tror at det fortsatt er behov for menneskelig intelligens og menneskelig arbeidskraft. Jeg tror fortsatt at vi at må gjøre en jobb og at vi har en jobb å gå til.

Men jeg er kanskje blitt en sur gammel gubbe som ikke ser all herligheten som vil skje på jorden når robotene virkelig gjør sitt inntog og når hele livet vårt styres av datamaskiner. Vil det føre til et mer lykkelig folk og til et bedre samfunn. Jeg bare stiller et spørsmål. For min del tror jeg ikke det.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Tidligere meningsinnlegg

Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte